OverStortinget

La meg starte med et lite sitat: «Jeg må si til dem som anfører at prisstigningen i Norge er et problem, at det er jeg enig i. Det tilsier at opposisjonen holder opp med å øke prispresset gjennom sitt press i Stortinget.» Det er ordene fra daværende statsminister fra Høyre, Kåre Willoch, i den velkjente debatten om bl.a. bensinavgiften i Stortinget 29. april 1986, en debatt som flere har vist til i dag. Det var kloke ord av statsmannen Kåre Willoch. Det er like viktig i dag som det var i 1986 at vi holder orden i økonomien, og det er krevende tider, med altfor høye drivstoffpriser. Det er argumentert både for og imot forslagene i dag, men det er selve behandlingen av disse forslagene jeg vil si noe om. Nå skal vi altså på to dager, uten komitébehandling, uten å utrede det, behandle flere forslag som vil koste mange milliarder kroner – uten inndekning. Trond Helleland og andre har jo rett i at det ikke er det kuttforslaget alene som vil føre til renteøkning, men det er totaliteten i økonomien. Og til Geir Pollestad: Ja, Stortinget har ansvaret for avgiftene, men Stortinget er ansvarlig både for inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Det er det som er poenget her: at det ene forslaget nå legges på toppen av mange andre forslag uten inndekning. Skal det dekkes inn ved å kutte i norgespris, så strømmen blir dyrere? Skal en kutte i landbruksoverføringene? Skal en øke barnehageprisene igjen? Hvordan skal det forslaget dekkes inn? Igjen: Det er ikke det forslaget alene som eventuelt bidrar til økning i renta, men det er totaliteten i økonomien. Jeg er ikke i tvil: Det vil bli godt mottatt å sette ned bensin- og dieselprisen, som er altfor høy i dag, men er det det mest fornuftige å bruke 3–4 mrd. kr på? Det er jo det spørsmålet vi må stille oss. Er det andre ting vi kunne ha vedtatt her nå, som er mer målrettet? Og som sagt: Noen må ta ansvaret for totaliteten i økonomien, hvor kjedelig det enn høres. Det hjelper lite for en som kjører mye, å få 500 kr eller 600 kr i lavere bensin- og dieselutgifter i måneden, hvis resultatet nå blir at låneutgiftene øker betraktelig, kanskje med mye mer. For å avslutte med en annen som var delaktig i debatten i 1986: Alt henger sammen med alt.