OverStortinget

Jeg synes noe av det viktigste vi gjør i denne salen, er å sikre de mest sårbare blant oss – barna – at de blir sett, at de blir hørt, og at de blir beskyttet. Når et barn utsettes for alvorlig svikt, vold eller i verste fall dør, er det en grusom tragedie, men det er også en samfunnssvikt. Da skylder vi barna å forstå hva som gikk galt, og hvordan vi kan hindre at det skjer igjen. Jeg vil vise til NOU 2017:12, Svikt og svik. Rapporten beskrev de tause barna – de som lever i det skjulte med uutholdelige forhold, og som systemet vårt altfor ofte ikke fanger opp. Olsen-utvalget viste at svikten ofte skjer i mellomrommene der alle visste litt, men ingen visste alt. Nettopp derfor er denne saken så viktig. For Høyre har to hensyn vært avgjørende: læring og forbedring. Vi ønsket opprinnelig at undersøkelsene skulle legges til en uavhengig og sanksjonsfri kommisjon som Ukom – Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten – og ikke til Statens helsetilsyn. Det er en innebygd spenning i at Helsetilsynet, med ansvar for tilsyn og sanksjoner, også skal stå for en ordning som ikke skal sanksjonere. Skal ansatte være åpne om feil, må vi ha en kultur preget av tillit og læring og ikke frykt. Derfor er uavhengighet avgjørende. Vi mener at Ukom er bedre rigget for dette, og vi vil følge nøye med på hvordan Helsetilsynet håndterer dette som kan oppleves som en dobbeltrolle. Samtidig vil jeg berømme komiteen og saksordføreren for veldig godt samarbeid og arbeid. Arbeiderpartiet, samarbeidspartiene og regjeringen har vist vilje til å møte opposisjonen og komiteens ønsker. Det viser at når det gjelder barns trygghet, kan vi finne gode felles løsninger. Et annet viktig spørsmål er hvem som kan melde saker. Olsen-utvalget viste at informasjon ofte går tapt i gråsonene mellom tjenester. Derfor mener Høyre at flere bør kunne melde inn saker, slik at alvorlige hendelser ikke faller utenfor. Vi har fått gjennomslag for veldig gode forbedringer i komiteens arbeid, men vi føler ikke at vi er helt i mål. Høyre forventer at regjeringen vurderer en utvidelse av melderetten ved første evaluering av loven. Bak hvert saksnummer står et barn – et barn som skulle vært trygt, men som ikke var det. Vår oppgave er å sørge for at deres historier fører til læring, endring og forbedring. Vi skal gi en stemme til de tause barna. Med dette styrker vi sikkerhetsnettet. Vi er ikke i mål, men vi er på vei.