OverStortinget

Alle forhandlinger, om de er bilaterale eller det er med flere parter i kyststatsforhandlinger, er nettopp forhandlinger. Fra norsk side har det vært viktig å få på plass en avtale. Det er som du sier: Makrellbestanden er i dårlig forfatning. Det skyldes en kombinasjon av synkende rekruttering og vedvarende høyt fiskepress, så den inngangen deler vi. Når det er sagt, har vi jobbet iherdig over lang tid for å få på plass en helhetlig avtale, og vi har nå klart å få på plass en firepartsavtale, som da er med Storbritannia, Færøyene, Island og Norge. Den avtalen bidrar til å redusere det langsiktige fiskepresset, og det er som sagt svært viktig. I den avtalen er det to hovedelementer: Det er fordeling av eierandeler, og det er soneadgang til å fiske i andre parters økonomiske soner. Filosofien bak denne avtalen har vært at de tre største aktørene, som er Storbritannia, Norge og EU, må redusere sine andeler for at det skal være rom for alle parter. Det er vår inngang til dette. Vi er veldig glade for at Island nå også for første gang er med og er en part i en fordelingsavtale for makrell. Når det er sagt, har det ikke vært like enkelt eksempelvis å få med EU i den avtalen. Det er som sagt gi og ta, og Norge har både avgitt andeler og gitt tilgang i norsk økonomisk sone. Dette er altså forhandlinger som foregår mellom flere parter, og hvor Norge er opptatt av å ta ned fiskepresset. Det vi har gjort, er å klare å ta det ned i forhold til fjorårets tilnærming. Da var det et fiske som tilsvarte 118 pst. av totalkvoten, og det er nå redusert til 107,5 pst. Det har altså hjulpet litt, men jeg er enig i at det fortsatt er et stykke å gå for å få på plass en helhetlig makrellavtale som sikrer at alle partene som driver det fisket, er med, og at man i større grad får fulgt de rådene som foreligger.