• 12. jun 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

  Jeg skal være veldig klar og tydelig: Fra regjeringens side er førsteprioriteten, som jeg har gjentatt tidligere, å få videreført dagens ordning – punktum. Det er det vi jobber etter, med begrunnelse i og av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap. Men denne ordningen må godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte. Nå er det en prosess som skal gå. Arbeidsgruppen skal fortsette, og vi må fortsette jobben inn mot ESA. Vi mener også at det er gode grunner til at Norge skal få beholde dagens ordning, spesielt av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap. Men jeg må være ærlig mot Stortinget: Jeg kan ikke stå her og garantere at ESA godkjenner en tilskuddsordning forbeholdt flaggene NOR og NIS. Derfor må vi ha en åpning for at vi i verste fall står uten en ordning. Derfor – med den endringen som gjøres nå i lovforslaget – er ordningen åpen for EØS-registrerte skip, men man må ikke legge til rette for at det leder til utflagging fra norsk register. Loven er en hjemmelslov, hvor nærmere innretning fastsettes i forskrift. I lovproposisjonen foreslås det derfor å gjøre virkeområdet registernøytralt, og at hvilke flagg som omfattes, fastsettes nærmere i forskrift. Det er denne jobben som skal gjøres nå. Vi skal jobbe aktivt med å beholde dagens ordning av hensyn til sikkerhet og beredskap, norsk maritim kompetanse og den norske maritime klyngen. Men vi kan ikke komme i den situasjonen at vi risikerer å stå uten en ordning i det hele tatt. Hovedsporet er, som sagt, å få fortsette med dagens ordning. Det er vår førsteprioritet. Ingenting annet kommer vi til å jobbe med i det videre i møte med ESA. Jeg kan ikke garantere at vi lykkes, men vi skal gjøre absolutt alt for å sikre dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202612:17· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

  Tilskuddsordningen for sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene vi har for maritim næring. Regjeringen prioriterer ordningen. I 2026-budsjettet er det vedtatt å bruke over 2,5 mrd. kr på ordningen. Ordningen bidrar til at vi har høy sysselsetting av sjøfolk og et stort antall skip under norsk flagg. Det viktigste for regjeringen er at Norge kan videreføre tilskuddsordningen. Siden vi startet arbeidet med å re-notifisere ordningen i fjor, har regjeringens intensjon vært å videreføre dagens ordning. Som flere påpekte i høringsrunden i vinter, kan rederier i tilskuddsordningen komme til å flagge om skip fra norsk register til EØS register dersom ordningen åpnes for EØS-skip. Vi kan ikke ha en tilskuddsordning som medfører betydelig utflagging fra norsk register. Regjeringen har derfor jobbet med partene i en arbeidsgruppe for å se på mulige løsninger. Vi kommer innen kort tid til å be ESA om å ytterligere forlenge den midlertidige godkjennelsen av dagens ordning. Her vil vi legge vekt på at en EØS-ordning medfører risiko for utflagging, med tilhørende negative konsekvenser for norsk sikkerhet og beredskap. Dette vil gi oss tid til å undersøke mulighetene for å videreføre en ordning for skip i NOR og NIS på lengre sikt. Her skal arbeidsgruppen involveres. Dette vil kreve et større arbeid, også overfor EU. Jeg vil understreke at regjeringen i denne saken har lyttet til innspill i høringsrunden og tatt disse til følge. Vi har opprettet en arbeidsgruppe med partene, som har lagt grunnlaget for den enigheten Stortinget behandler her i dag, og som regjeringen vil følge opp videre. Samtidig må vi forholde oss til at EU har etablert en praksis som tilsier at støtteordninger må være åpne for skip i hele EØS-området. Det er foreløpig uklart i hvilken grad sikkerhets- og beredskapshensyn kan begrunne ordningen. I dette arbeidet kan vi ikke risikere at norske sjøfolk og rederier står uten en godkjent ordning. Innstillingen til endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs vil ivareta muligheten til å gjøre ordningen tilgjengelig for EØS-registrerte skip, dersom det er nødvendig. Jeg vil takke komiteen for grundig arbeid og ser fram å orientere Stortinget på egnet måte gjennom prosessen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:07· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Det er helt riktig at klimaendringer også er en faktor i hvordan bestandsutviklingen foregår, og der er forskerne blant våre fremste fagfolk. Det man ser nå som forklarer den dårlige forfatningen som makrellbestanden er i, er en uheldig kombinasjon. Det er synkende rekruttering, som kan handle om klimaendringer, og det er høyere naturlig dødelighet og et høyt, kontinuerlig fiskepress. Vi vet at høyere naturlig dødelighet blant annet kan skyldes at det er flere predatorer i norske farvann, altså fisk og hval som spiser makrell. Så her er det flere forhold som virker inn på bestandsutviklingen, men vi er alltid opptatt av å sørge for at vi har best mulig metodikk og vitenskapelige råd som skal ligge til grunn for de beslutningene som vi tar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:05· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Det er et mål som vi alltid forholder oss til, men som det ble referert til i forhandlingene, er det viktig overordnet sett å få ned fiskepresset og komme så nær som mulig, og hvis alternativet hadde vært at vi ikke fikk på plass en firepartsavtale, eller at Norge ga fra seg andeler for å få ned fiskepresset, kan jeg også si at uten den avtalen ville sannsynligheten ha vært svært stor for at andre hadde tatt de andelene og fisket dem opp. Så det er ikke sånn at dersom Norge bare hadde gitt fra seg mer, så ville det totale fiskepresset gått ned. Heller tvert imot, ved å ha på plass gode avtaler, får man også ned fiskepresset, i dette tilfellet fra 118 pst. til 107,5 pst. av totalkvoten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:05· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Det har hele tiden vært og vil fortsatt være en målsetting at det skal være åpent og tilgjengelig også for dem som er observatører i dette arbeidet. Det var forhold i siste runde nå, med blant annet tidspress for å få framgang i forhandlingene, som gjorde at de ble lukket på et tidspunkt. Men det er absolutt en målsetting i det videre, og vi ønsker som sagt å få på plass en helhetlig avtale, som vil være det viktigste skrittet for å sikre at fiskepresset tas ned, og at man får den bærekraftige forvaltningen som vi ønsker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:03· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Det er riktig at arbeidet fortsetter, og det har hele tiden vært et utgangspunkt at man skal få på plass en helhetlig avtale hvor også EU og Grønland er en del. Realistisk sett var det ikke mulighet til å få på plass en avtale med alle parter i starten. Derfor har vi firepartsavtalen, og i den avtalen bidrar man til å redusere fiskepresset betydelig, jf. det representanten også sa fra talerstolen. Jeg har bare lyst til å si at før man fikk på plass en firepartsavtale, fisket man 118 pst. av totalkvoten. Nå er vi nede på 107,5 pst. Det er fortsatt over vitenskapelige råd, men det er en betydelig reduksjon av fiskepresset. Fra 2025 til 2026 har man også redusert det totale presset med 48 pst. Så i mangel av å få på plass en helhetlig avtale mente vi at det var et riktig steg på veien å få på plass en firepartsavtale som tok ned det totale fiskepresset.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:00· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Norge er blant verdens fremste havnasjoner. Bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser er en grunnleggende norsk interesse. Vi eksporterte villfanget fisk og fiskeprodukter for 48 milliarder norske kroner i 2025. Avtalene vi inngår, handler om fiskemuligheter og samarbeid om god forvaltning og kontroll av felles ressurser. BBNJ-avtalen, den nye havmiljøavtalen om bevaring og bruk av biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon, trådte i kraft i januar 2026. Den skal virke parallelt med eksisterende fiskeriforvaltningsregimer uten å undergrave kompetansen til regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Norge har videreført fiskerisamarbeidet med Russland. Samarbeidet innen forskning, regulering og kontroll er bærende elementer i en forsvarlig bærekraftig forvaltning. Forhandlingene med Russland sist høst var krevende i lys av listeføringen av to russiske fiskeriselskaper. Avtalen som ble inngått, innebærer redusert samarbeid på en del områder, men samarbeidet fortsetter. Det er viktig for Norge og for land som får kvoter basert på avtaler med Norge. Norge har inngått en firepartsavtale om makrell. Selv om kvoterådet ikke ble fulgt, vil avtalen likevel bidra til å redusere fiskepresset. Det jobbes fortsatt for å få en helhetlig avtale som inkluderer alle kyststatene. Komiteens flertall har framhevet at Norge, i tråd med havretten og langvarig praksis, har suveren rett til å forvalte fiskeressursene og fastsette reguleringer i norske jurisdiksjonsområder, inkludert i fiskevernsonen ved Svalbard. Den politiske forståelsen med EU anerkjenner dette. I 2022 ble vi enige om at EU skal tildeles en avtalt kvote for torsk i fiskevernsonen mot at EU implementerer visse tiltak for å sikre et bærekraftig fiske i internasjonalt farvann. Norge og EU har ikke kommet til enighet om et forbud mot bruk av oppsamlingspose i rekefisket i Smutthullet. Fra et fiskeriforvaltningsperspektiv er bruken av oppsamlingspose i dette fisket fortsatt problematisk. Fisken i havet tilhører fellesskapet. Fiskeriene er av stor betydning for den norske økonomien og avgjørende for å sikre aktivitet, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi (Innst. 426 S (2025–2026), jf. Dokument 8:268 S (2025–2026))

  Regjeringen er opptatt av gode rammevilkår for maritim sektor. Vi har innført et krav om norsk lønn på skip i norske farvann og på norsk sokkel, og vi har skjermet og videreført tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, nettopp fordi vi ønsker å bevare og videreutvikle kompetansen i næringen. Det går godt med maritim sektor i dag. Næringen sysselsetter i underkant av 90 000 mennesker i Norge, og eksporten er høy. Ordreinngangen til verftene er god, og nye tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at nedgangen i NIS synes å ha stabilisert seg. Tonnasjen er på et høyt nivå, men sektoren står overfor utfordringer, blant dem uforutsigbar geopolitikk, press på globale forsyningskjeder og økt fokus på sikkerhet og beredskap. Samtidig står næringen overfor et grønt og digitalt skifte, og vi må lykkes med framtidig rekruttering, På bakgrunn av dette utfordringsbildet har jeg igangsatt arbeidet med regjeringens maritime strategi. Maritim næring har også bedt om at det utarbeides en slik strategi. I tråd med inngangen til regjeringens plan for Norge vil arbeidet ta utgangspunkt i de store utfordringene som næringen står overfor. Strategien utvikles i tett dialog med arbeidstaker og arbeidsgivere, interesseorganisasjoner og klynger, som involveres gjennom innspill og møter. Vi vil også se til EU, USA, India og andre nasjoner som nylig har lansert egne maritime strategier. Mitt mål er å sette en tydelig kurs for næringen framover. Forslagsstillerne mener at en stortingsforankring vil sikre at strategien vil stå seg over tid, gjennom skiftende regjeringer. Det vi sammen må jobbe for, er fortsatt god næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser, for de store utfordringene skyldes ikke politisk usikkerhet i Norge, men eksterne faktorer som væpnede konflikter, handelskrig og økende internasjonal konkurranse. Da må strategien være fleksibel nok til å møte en raskt skiftende hverdag. Vi er enige om utfordringene og om å ha høye ambisjoner, og jeg er glad for engasjementet for den maritime politikken både i næringen og her på Stortinget. Min vurdering i saken er imidlertid at arbeidet som nå er startet, er den mest hensiktsmessige måten å sikre en helhetlig, koordinert og framtidsrettet maritim politikk på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:45· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Jeg tenkte jeg også skulle oppklare et par punkter som ble sagt i de foregående innleggene, bare for å bringe litt informasjon inn i saken også på de områdene. Allerede i dag kan fartøy som kan få forenklet farledsbevisordning, få farledsbevis for større områder etter å ha avlagt en representativ prøve. Nå foreslås det å utvide til å dekke hele kysten, og igjen: Denne representative prøven ligger til grunn. Det skyldes også at Kystverket har etablert digitale referanseruter langs hele kysten for de aktuelle fartøyene. Dette er en prøve som er både teoretisk og praktisk, ikke bare teoretisk, og da skal navigatøren kunne dokumentere at vedkommende har nødvendig kompetanse for kystnavigasjon. Det betyr å navigere sikkert etter fysiske navigasjonshjelpemidler langs kysten, og at en ikke skal måtte være avhengig av å bruke elektroniske navigasjonshjelpemidler, jf. det som ble sagt om «spoofing» og jamming. Man må kunne seile kystnært etter fyr og merker, også i det videre. De digitale referanserutene lastes da ned på forhånd på fartøyets egne kartsystemer og er et viktig hjelpemiddel i planleggingen av seilasen. Det vil si at de planlagte rutene vil være tilgjengelig selv om f.eks. GPS slås ut. Uavhengig av tiden vi lever i – som kanskje er mer aktuelt nå, men også med tanke på vær og vind – kan man også avvente seilas og frivillig be om los dersom det er forhold som tilsier det. Skulle man være under et digitalt angrep, vil det selvfølgelig kunne påvirke sikkerheten, men det vil jo gjelde enten man har en los om bord eller ikke. Jeg tenkte det var litt viktig å få den informasjonen også fram.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:41· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Jeg kan uttale meg om de vurderingene som ligger til grunn nå. Det jeg synes representanten egentlig speiler ganske godt, er at dette er et arbeid som har pågått over lang tid. Det er det en grunn til, for det har vært en formidabel kostnadsøkning. Dermed mener jeg det er helt riktig å involvere brukerne og ha en høring nå for å sjekke ut: Hva er det av ulike effekter? Det er helt riktig at vi har lagt til grunn noen analyser som man sannsynligvis ikke kan si med sikkerhet hva vil bety av innsparelser, men bl.a. 5 500 færre oppdrag er noen av de tallene som ligger på bordet, med tanke på å gjøre den forenklingen av farleisbevisordningen. Det er nettopp derfor jeg tenker at det er så viktig å ha en høring, for å få de som er brukere, de som betaler, og som dette berører, til å komme med en tilbakemelding, så vi har et bedre kunnskapsgrunnlag når vi skal fatte en endelig beslutning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:39· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Det jeg i alle fall har kjennskap til, er at Kystverket er vår dyktige faginstans, som har arbeidet med dette over lang tid. Det jeg også har lyst til å presisere, er at dette er en høring. Det forundrer meg litt at på den ene siden vil Stortinget at vi skal gjøre nye undersøkelser, gjøre nye sikkerhetsvurderinger, mens på den andre siden vil man ikke at de relevante brukerne skal kunne komme med sine tilbakemeldinger på hva det kan ha av effekter også sikkerhetspolitisk. Jeg har, som sagt, denne tilnærmingen, men jeg forstår at det kanskje ikke ligger an til det i denne sal. Mitt håp er at man skal kunne fullføre høringen, nettopp fordi det er viktig å få denne kunnskapen på bordet og ikke minst involvere de brukerne som er rammet av en kostnadsøkning som har vært ganske formidabel den siste tiden. Vi lever også i en annen sikkerhetspolitisk tid, og det er brukerne som kanskje kjenner aller best hva slags utfordringer det vil kunne avstedkomme.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:37· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Som jeg redegjorde for i innlegget mitt, er dette et arbeid som har pågått over lang tid. Så er det riktig, som representanten påpeker, at den sikkerhetspolitiske situasjonen er ganske annerledes i disse dager enn den var for noen år siden. Det er nettopp derfor vi har påpekt eksplisitt overfor Kystverket at det er viktig nå at man tar med det som går på nasjonal sikkerhet, og det er også noe Kystverket gjør løpende i sitt arbeid. Det er også presisert at Kystverket skal kontakte Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste ved behov når det gjelder gjennomføring av forsøksprosjekt for bruk av ny teknologi. Jeg må også påpeke at primæroppgaven til lostjenesten er å bidra til sikker ferdsel gjennom å tilføre skipets mannskap nødvendig farvannskunnskap og derigjennom redusere sannsynligheten for ulykker. Lostjenesten er ikke riktig instans for å drive etterretnings- og overvåkingsarbeid. Der har vi andre myndighetsorganer som har ansvarsoppgaver og tilstedeværelse langs kysten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:33· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å understreke at lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetstiltak. Samtidig er den ressurskrevende, og den er i hovedsak finansiert av brukerne gjennom losavgifter. Det er derfor viktig å sikre at lostjenesten drives kostnadseffektivt, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet med losgjennomgangen må også ses på bakgrunn av at vi for enkelte år har erfart store kostnadsøkninger for lostjenesten. Det har over lang tid pågått et arbeid med å gjennomgå lostjenesten og lospliktreglene. Når vi har bedt Kystverket om å sende endringsforslag på høring, må det ses på bakgrunn av det betydelige arbeidet som allerede er nedlagt, både i departementet og Kystverket. I bestillingen til Kystverket har vi bl.a. bedt om at etaten skal sende på høring forslag om å gjøre det enklere for fartøy under 100 meter å få farledsbevis som dekker hele kysten. Fartøyene som får denne muligheten, er dermed av begrenset størrelse. Hva gjelder utenlandske navigatører, kan ikke lenger russiske navigatører få utstedt nye farledsbevis eller få fornyet gjeldende farledsbevis når disse utløper. Vi tror derfor at denne forenklingen av farledsbevisordningen vil være en kostnadseffektiv løsning som ivaretar både sjøsikkerheten og andre viktige samfunnshensyn. Regjeringen har styrket vektleggingen av sikkerhet og beredskap, og vi har bedt våre underliggende etater om å gjøre det samme. I bestillingen som ble sendt til Kystverket 2. februar, har vi presisert at hensynet til nasjonal sikkerhet må ivaretas i det videre arbeidet med forenkling av farledsbevisordningen. Forslaget om endring av lospliktforskriften ble sendt på høring den 13. mai. I tillegg til forslaget om forenkling av farledsbevisordningen omfatter dette forslag som vil muliggjøre nattestenging av losstasjoner i avgrensede områder. Høringen vil gi rom for å få belyst ytterligere effekter av disse forslagene. Det gjelder også de effektene som det er pekt på i representantforslaget. Jeg mener det mest fornuftige vil være å fullføre høringen, slik at vi får belyst mulige effekter av forslagene. Dersom Stortinget slutter seg til dette, vil regjeringen ta endelig stilling til høringsforslagene etter at høringsresultatet foreligger. Både sjøsikkerheten og nasjonale sikkerhetsinteresser vil bli vektlagt. Dersom det kommer nye opplysninger i forbindelse med høringen, vil nødvendige justeringer bli gjort. På denne måten ønsker regjeringen å ivareta våre felles sikkerhetsinteresser, samtidig som vi kan få gjennomført tiltrengte effektiviseringsgrep i lostjenesten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:03· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Det arbeidet som nå pågår, skal sørge for at vi får avdekket disse usikkerhetene og ikke minst rustet havnene våre, og at de har beredskap og planer på plass som skal til dersom man blir utsatt for cyberangrep. Som jeg også nevnte i innlegget mitt, skal man også øve i en større norsk havn på hvordan man blir utsatt for nettopp det, og hvordan dette kan spre seg til en strategisk viktig del av flåten. Den typen øvelser vil også kunne være med på å avdekke eventuelle kostnader som kommer i tillegg til normal drift. Heller ikke her er det satt av noe beløp eller gjort kjent hva det eventuelt vil være av merkostnader. Det må man komme tilbake til etter som man nå styrker kunnskapen om digital risiko i havnesektoren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:01· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Det pågår en hel rekke arbeider for å identifisere havner som er av særlig forsvarsmessig betydning. Som jeg viste til i mitt innlegg, har jo den nye havneberedskapsforskriften pekt ut dem som Forsvaret har behov for. Også Havneberedskapsforum, et samarbeidsforum som er etablert, skal kunne bidra til å dele informasjon, få veiledning, øve og trene. Det kan være noen ekstraordinære tiltak som trengs i tillegg til det som allerede er i en havn med tanke på Forsvarets behov, om det er bakareal, kraner, etc. Akkurat nå kan jeg faktisk ikke svare på hvordan det skal kunne finansieres dersom det skulle vise seg å være behov. Det vil være noe vi ser på og kommer tilbake til på et senere tidspunkt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:56· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Jeg kan forsikre Stortinget om at arbeidet med å styrke sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende aktivitet i norske havner har høy prioritet. Riksrevisjonens rapport og Stortingets behandling av den er viktig i vår oppfølging av dette arbeidet, så jeg vil takke både komiteen og Riksrevisjonen for god og viktig jobb som grunnlag for det vi skal gjøre også i det videre. Havner spiller en viktig rolle for sikkerhet og beredskap, både for forsyningssikkerhet og for mottak av alliert forsterkning i krise og krig. Forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført at det maritime trusselbildet er skjerpet. Som ansvarlig for havnesektoren er jeg opptatt av å legge til rette for sikre og effektive havner. Som jeg redegjorde for i den åpne høringen 2. februar, pågår det løpende verdikartlegging av havner. Behov for eventuelle ekstra beskyttelsestiltak etter sikkerhetsloven vurderes også fortløpende. Havner med særlig betydning for Forsvaret er identifisert og regulert gjennom havneberedskapsforskriften. Disse havnene har konkrete krav til planverk og øvelser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som identifiserer behov for særskilte beskyttelsestiltak i disse havnene. Det viktigste havnene kan gjøre for å bidra til å ivareta samfunnssikkerheten, er å sørge for å opprettholde sikre og effektive havner som også fungerer i ulike krisesituasjoner. Hvilke havner som vil være viktige for samfunnssikkerheten, er dynamisk og situasjonsbestemt. Kystverket har god informasjon over havnene, alternative anløpssteder og kapasiteter, dersom det skulle oppstå behov for å gå til eller benytte en annen havn enn planlagt. Samtidig er havnene en del av et helhetlig transportsystem. Derfor samarbeider jeg tett med samferdselsministeren for å styrke samhandlingen mellom myndigheter og andre aktører med ansvar, roller og kunnskap knyttet til transportinfrastruktur. Vi er i ferd med å etablere et strategisk råd for beredskap i transportsektoren, som skal styrke den strategiske ledelsen av beredskapsplanlegging i transportsektoren. Rådet skal også bidra inn i arbeidet med årlige tilstandsvurderinger på transportområdet. En robust og pålitelig digital infrastruktur er viktig for å opprettholde gode havnetjenester. Hver enkelt havnevirksomhet må ha et bevisst forhold til egenbeskyttelse mot digitale angrep, bl.a. gjennom helhetlig sikkerhetsstyring, planer, rutiner, øvelser og generell systemforståelse. Det vil likevel være behov for støtte og veiledning fra myndighetene, og derfor er det etablert et sektorvist responsmiljø i maritim sektor for å bidra til å avdekke og håndtere digitale angrep i sektoren. Jeg har bedt Kystverket om å utrede digitale avhengigheter, risiko og sårbarheter som kan påvirke havnesektoren, og foreslå tiltak for å redusere eventuell risiko og sårbarhet. Vi planlegger også en øvelse for å øve på cyberangrep i en større norsk havn, som tentativt skal gjennomføres rett etter sommeren. Jeg kan igjen forsikre Stortinget om at arbeidet med å styrke sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende aktivitet i norske havner har høy prioritet. Både Riksrevisjonens rapport og Stortingets behandling av denne vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for mitt arbeid på dette området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:39· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Jeg vil takke for en fin runde med interpellanten og andre representanter, og jeg ser fram til den neste debatten om samme sak, som kommer senere. Til det som ble løftet av representanten Olsen, vil jeg påpeke at det vil være en videreføring av dagens krav til tilskuddsberettigede sjøfolk. Det vil si at man har skatte- eller trygdeforhold til Norge. Til interpellanten, Marius Arion Nilsen: Jeg kan forsikre om at underliggende etater, som Sjøfartsdirektoratet, har vært involvert. Det er slik vi jobber fra departementets side. Jeg er også veldig glad for at man fra de ulike instansenes side – etater og direktorater osv. – er veldig tydelig på hva de vurderer å være mulige konsekvenser. Der er bare sånn vi kan gjøre avbøtende tiltak og sikre at vi ikke kommer i en situasjon med storstilt utflagging. Jeg vil også påpeke at den jobben som skal gjøres nå, er i forskrift. Skal vi sikre at vi har en tilskuddsordning, må den behandles slik den ligger, i sin form. Det er i forskriften vi kan gjøre jobben med å se på hva som skal til for ikke å komme i en situasjon med f.eks. stor utflagging. Når det gjelder selve ordningen, er det alltid et budsjettspørsmål: Hvor mye skal man legge inn i NIS, NOR osv. – de ulike kategoriene. Det skal vi komme tilbake til. Jeg vil bare minne om at vi har varslet at vi vil gjennomgå den maritime politikken og ruste den for en ny tid. Vi ser at den tiden vi lever i nå – med geopolitisk uro og økte handelshindringer – skaper økt uforutsigbarhet og utfordrer næringens rammevilkår. Så her er det flere ting vi må jobbe med parallelt for å sikre at vi også i framtiden skal være en stolt sjøfartsnasjon. Vi er nødt til å planlegge for en utvikling der både sikkerhet, beredskap og bærekraft ligger til grunn. Som jeg startet med: Tilskuddsordningen for sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet for å bevare norsk maritim kompetanse. Jeg vil gjenta at det å innlemme tilskuddsberettigede sjøfolk på EU/EØS-flagg ikke er en valgfri endring. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville ha vært dramatisk for sjøfolk og næringen i sin helhet. Vi gjør dette for å være i samsvar med EUs praktisering av statsstøttereglene i det europeiske indre markedet. Som jeg har nevnt tidligere, har både Sverige, Tyskland, Danmark og Estland notifisert sine ordninger som EU/EØS-nøytrale ordninger. Flere av disse landene har også internasjonale skipsregistre. Men igjen: Utover dette har vi handlingsrom til å utforme ordningen i tråd med EØS-avtalen. Arbeidsgruppen skal derfor, som nevnt, jobbe videre med forskriften framover. Jeg vil igjen understreke at regjeringen tar maritim sikkerhet og beredskap på alvor og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:27· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Jeg kan ikke unngå å lenge merke til at det har kommet mange påstander fra representanten Nilsen, som jeg må svare litt på. Det ene er arbeidet med å notifisere ordningen. Det har pågått over tid, så her er det snakk om absolutt å holde seg innenfor fristene, men vi forholder oss også til dialogen og tilbakemeldinger vi får. Så når Nilsen påstår at vi tør å gjøre det, og at det er fullt mulig å gjøre dette uten å måtte gjøre ordningen EU- og EØS-nøytral, lurer jeg på hva Nilsen vet, som ikke jeg vet, og som de som jobber med saken, ikke vet. For er det noe vi har fått tilbakemelding på, og som gjør at vi har fått den midlertidige forlengingen, så er det jo nettopp at vi gjør den nøytral. Også andre land, som Sverige, Danmark, Estland etc., har vært i samme prosess, fått samme tilbakemelding og fått notifisert den på nytt, nettopp fordi de gjorde den nøytral. Så igjen: Ordningen må godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte, og vi er som sagt i en prosess for å kunne videreføre den for en ny periode. Dette er da for å være i samsvar med EUs praktisering av statsstøttereglene. Dette har også en rekke andre europeiske land måtte gjøre de siste åtte årene. Vårt hovedanliggende har vært å sørge for at vi fortsatt har en tilskuddsordning, for det jeg virkelig ikke tør, er å gjøre noe som gjør at vi står uten en tilskuddsordning fordi det ikke er i tråd med statsstøttereglene i EU. Da vil de som da eventuelt mottar det tilskuddet, være nødt til å betale det tilbake igjen i neste runde, hvis dette ikke er lovlig og i tråd med EØS-avtalen. Så det vil jeg absolutt advare mot. Og igjen: I det som vi gjør nå, skal vi sikre og sørge for at sjøfolk og skip i ordningen fortsatt skal ha vesentlig norsk tilknytning. Så er jeg selvfølgelig opptatt av endringer av denne politikken og hva det kan bety for norske flagg og norske sjøfolk. Flere av innspillene som vi har fått, fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, peker på hvordan innretningen av forskriften slik den foreligger nå, kan få konsekvenser for skip under norsk flagg, norske sjøfolk og forhandlingsretten til norske sjømannsorganisasjoner. Derfor har vi lyttet. Høringer er jo nettopp det de skal være – høring, å få innspill, så man kan lytte – og så kan man jobbe i lag for å sikre at dette skal vi lande på en skikkelig og god måte. Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med innretningen av forskriften. Det er jo slik at det har vært en netto nedgang på 58 skip fra desember 2024 til januar 2026, som representanten påpeker, og dette er noe som rederiene står fritt til å kunne gjøre. Skipene det handler om, som har flagget ut, er bulkskip, stykkgodsskip, tankskip og offshore skip. Vi ønsker selvfølgelig fra regjeringens side at norske rederier skal velge norsk flagg, og her gjør Sjøfartsdirektoratet en meget god jobb og arbeider aktivt med å fremme Norge som flaggstat. Så skal vi jobbe videre med å sikre den norske tilskuddsordningen, men også den maritime næringen, på en god måte. Derfor har vi også varslet at vi skal ruste den maritime politikken for en ny tid, og det arbeidet er i gang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:19· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Regjeringen er opptatt av sysselsettingen av norske sjøfolk. Tilskuddsordningen for sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet vi har for å bevare norsk maritim kompetanse. Regjeringen prioriterer tilskuddsordningen og har de siste årene satt av om lag 2,5 mrd. kr hvert år til ordningen. Den omfatter rundt 14 100 sjøfolk, fordelt på 650 skip og 210 rederier. Regjeringen har også sikret norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Regjeringen har hatt et forslag på høring om endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk for å bringe den i samsvar med statsstøtteregelverket og EØS-avtalen. Endringene innebærer at sjøfolk som betaler skatt og trygd til Norge og har arbeid på et skip registrert i annet EU/EØS-land, kan bli omfattet av ordningen. Vi har lyttet til innspillene som har kommet inn i høringsrunden. Opprinnelig foreslo departementet å endre lovens virkeområde slik at loven eksplisitt ville angitt at EU/EØS-skip kunne omfattes av ordningen. I lys av LOs innspill foreslås at lovens virkeområde gjøres «registreringsnøytral», slik at det i det videre arbeidet med forskriften kan avklares hvilke skipsregistre som skal omfattes. Jeg har også satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av endringer i ordningen, og bidra inn i det videre arbeidet med forskriften. Det første møtet i arbeidsgruppen er avtalt 14. april. Dette er ikke en valgfri endring. Vi gjør dette for å få videreført vårt viktigste virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville vært dramatisk for sjøfolkene og næringen som helhet. Vårt utgangspunkt er å videreføre de samme kravene for tilskuddsberettigede sjøfolk som i dag. Det betyr at sjøfolk på skip med EU/EØS-flagg, som i dag ikke er del av ordningen, vil måtte ha et skatte- eller trygdeforhold til Norge for at arbeidsgiver skal kunne motta tilskudd. Samtidig vil norske sjøfolk med skatte- og trygdeforhold til Norge som arbeider på EU/EØS-flaggede skip, men som i dag ikke er tilskuddsberettiget, kunne komme inn under ordningen. Representanten Nilsen har rett i at det har vært mange innspill om endringene, også om konsekvensene for norsk flagg. Regjeringen anerkjenner at endringer i ordningen vil kunne bidra til at norske rederier velger å omregistrere skip. Dette vil kunne påvirke Norges posisjon som flaggstat.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:12· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Som vanlig når Stortinget fatter vedtak, er det min jobb å følge det opp, og det skal jeg gjøre. Når det er sagt, har jeg lyst til å påpeke at utredningen fra Menon Economics og Forsvarets forskningsinstitutt, som vi har fått presentert, i stor grad dekker det som ligger i forslaget til vedtak i Stortinget i dag. Det har foregått omfattende intervjurunder med brukere i de sektorene som i størst grad er avhengig av satellittbaserte PNT-tjenester. Og igjen: Jeg vil sette meg grundig inn i de utredningene. Den ene er nylig publisert og den andre kommer om ikke veldig lenge. Uavhengig av vedtakene i Stortinget, som jeg selvsagt skal følge opp, vil jeg selvfølgelig også se på om det er behov for større tiltak eller noe endret strategi, og vurdere hvorvidt det er behov for å oppdatere strategien som er fra 2018. Så dette er en sak som har høy prioritet, og som jeg kommer til å følge opp i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:10· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Jeg tror det først er viktig å få jobbet videre og få vurdert grundig de rapportene som vi nå nettopp har fått på bordet – dvs. FFIs rapport er ennå ikke publisert eller kommet ut. Det skal vi selvfølgelig følge opp. Der vil det være noen anbefalinger om hva man må se på videre, men også hvordan man kan jobbe mer tverrsektorielt og sikre at vi får samordning og kommunikasjon på tvers av sektorer når det gjelder PNT. Men jeg vil minne om at det også foregår mye samordning på tvers allerede. Ja, dette er krevende, og vi skal forholde oss til et nytt verdensbilde og nye trusler. Jeg er ganske trygg på at vi allerede har kommet godt i gang. Og så skal jeg love å følge opp dette – sørge for at Stortinget får informasjon og følge opp eventuelle vedtak som kommer i denne saken i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:08· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Som sagt, er jeg også veldig opptatt av og tydelig klar over at verden har endret seg betydelig de senere årene, og at vi er nødt til å tenke på hvordan vi sikrer oss med tanke på sårbarheter og sikkerheten for samfunnet vårt i stort. Her pågår det mye arbeid, men når det gjelder hva slags teknologi man velger og hva man velger med tanke på bakkebaserte løsninger, må det kunne utredes. Det er noe av det som både Menon Economics og Forsvarets forskningsinstitutt viser til i sine rapporter. De peker på at man bør se videre på alternativer til den satellittbaserte PNT. På dette området, i likhet med på veldig mange andre områder, jobber vi med våre naboland og ser hen til hva andre gjør. Når det gjelder GNSS, har vi ulike globale systemer og kommersielle aktører. Vi er nødt til å forholde oss til den verden vi er en del av. Men jeg er som sagt opptatt av at når vi nå skal jobbe videre, være konkrete og se på tiltak som skal være med på å redusere sårbarheten for svikt eller degradering av satellittbaserte PNT-tjenester, må vi se det i sammenheng, og vi er nødt til å vurdere dette med tanke på kostnad og nytte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:06· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Jeg kan også vise til svarbrevet i forbindelse med behandlingen av denne saken, hvor jeg nettopp omtalte hvordan man jobber mer tverrsektorielt, og hvordan man jobber med samordning. Avslutningsvis i det svarbrevet sier jeg noe om ansvarsprinsippet, og det mener jeg er viktig for at hver sektor skal vurdere sine sårbarheter og den risikoen som er innenfor hver sektor, og finne de tiltakene som skal være med på å lukke de sårbarhetene. Når det er sagt, har jeg presisert gjennom hele svarbrevet at vi er nødt til å jobbe samordnet. Det er en forutsetning for at vi skal kunne håndtere dette. Da har vi både samordningsforum for GNSS, og vi har arrangementet «Jammetest», som er en test som også har fått internasjonal oppmerksomhet, der flere brukere er inne og tester og ser hvordan man blir påvirket av ulike hendelser. Så ja, jeg er enig med representanten i at det må jobbes tverrsektorielt, og man må samordne, men vi må ikke gå bort fra ansvarsprinsippet i dette heller, for det er ulikt mellom de ulike sektorene, også med tanke på redundans og hvordan vi sikrer oss i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:05· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Da kan jeg minne om at det var nettopp representantens parti som gjorde dette vedtaket da de satt i regjering, som nå gjør at vi er avhengige av ett system. Men tiden og verden har som sagt endret seg, og derfor gjør regjeringen nå et stort og omfattende arbeid for å sikre oss mot de risikoene og sårbarhetene som er ved satellittbaserte systemer. Og igjen: Det vi etablerer i løpet av dette året, er en pilot om å ha bakkebaserte tidssignaler, altså distribusjon av tidssignal via høyhastighets fibernett, som vil være en del av og en forutsetning for at vi etter hvert også skal kunne utvikle andre bakkebaserte systemer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:03· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Det er ikke mange år siden man stengte ned noe av det bakkebaserte systemet som vi hadde. Så har det vært lagt fram en strategi, senest i 2018, men mye har skjedd siden da, og det har også regjeringen vært opptatt av å følge opp i det arbeidet vi nå er i gang med. Vi er også i gang med å vurdere alternative navigasjonssystemer. Det er noe av det som omtales av Menon Economics, og også i den rapporten som kommer fra Forsvarets forskningsinstitutt – altså alternativer til satellittbasert PNT. Jeg vil også påpeke at Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i løpet av året vil etablere en pilot for en nasjonal tjeneste for nøyaktig tid. Dermed vil også avhengigheten av satellittbaserte PNT-systemer som kilde til nøyaktig tid kunne reduseres. Man må også se dette i sammenheng og gjøre noen kost-nytte-vurderinger. Ikke minst må man utrede hvorvidt man skal etablere alternative navigasjonssystemer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og trusselbildet er skjerpet. I nasjonal sikkerhetsstrategi pekes det på at vi må forstå truslene vi står overfor, redusere våre sårbarheter og styrke evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser. Å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig er ett av tre hovedmål i strategien. Målet om motstandsdyktighet er retningsgivende for regjeringens arbeid med posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, eller PNT. Det er liten tvil om at samfunnet vårt og en rekke kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av satellittbaserte tjenester for PNT, f.eks. GPS. Den omfattende bruken innebærer samtidig at samfunnet vårt er sårbart ved bortfall eller forstyrrelse av disse tjenestene, og at disse tjenestene kan være interessante mål for ulike trusselaktører. Jeg vil understreke at regjeringen tar denne sårbarheten på alvor. Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak som gjør oss bedre rustet til å håndtere bortfall eller forstyrrelse av satellittbaserte PNT-tjenester. Flere virksomheter som er avhengig av nøyaktig tidsbestemmelse, har skaffet back-up-løsninger. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styrket sin kapasitet til å oppdage og lokalisere radiostøykilder, og bevisstheten om avhengigheter og sårbarhetsreduserende tiltak er betydelig styrket, bl.a. gjennom tverrsektoriell dialog og testaktivitet gjennom arrangementet Jammetest. Regjeringen har også gjennomført flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet for svikt i tjenestene og mulige tiltak. Menon Economics har utredet samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med bortfall av satellittbaserte PNT-tjenester, og FFI gjennomfører en studie av satellittbaserte PNT-systemers betydning for totalforsvaret. Behovet for en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid er utredet av Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Jeg kan forsikre om at disse utredningene vil bli fulgt opp. Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er allerede godt i gang med oppfølgingen av sin utredning, og det er nylig avklart at det i løpet av året vil etableres en pilot for en nasjonal tjeneste for nøyaktig tid. Jeg tror vi alle er enige om at vi må redusere samfunnets sårbarhet for bortfall eller forstyrrelser av satellittbaserte PNT-tjenester. De utredningene vi nå har gjennomført, gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag. Behov for tiltak innenfor hver sektor vurderes av sektoren selv og de ansvarlige myndighetene, i tråd med ansvarsprinsippet. Samtidig vil regjeringen vurdere tverrsektorielle tiltak på nasjonalt nivå. Tiltak med større økonomiske eller administrative konsekvenser må utredes nærmere, i tråd med utredningsinstruksen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:32· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi har denne typen debatt i Stortinget. Det representanten spør om, er på et veldig detaljert nivå, veldig tungt faglig og komplisert, men jeg mener også at det er viktig at vi alltid skal utvikle både metodikk og hvordan vi både innhenter kunnskap og sikrer at vi har den best tilgjengelige kunnskapen på bordet når vi skal fatte beslutninger. Det er min inngang i det. Jeg skal ikke konkludere på spørsmålet, men jeg vil i hvert fall gi til kjenne at det er viktig alltid å være opptatt av metodeutvikling og hvordan vi får den best tilgjengelige kunnskapen til grunn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:30· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg har ikke tenkt å stå her og forskuttere eventuelle saksbehandlinger og faglige råd vi måtte få i den type saker, men jeg er opptatt av at vi skal ha en helhetlig forvaltning, og at sunne, friske økosystemer er det beste utgangspunktet for at vi fortsatt skal være en ledende sjømatnasjon i framtiden. Da må vi klare å finne den balansen og ta de grepene som er nødvendige, som vi allerede har vist gjennom flere tiltak. Jeg vil komme til å gjøre det også i framtiden, dersom det er både faglig tilrådelig og det som er anbefalingen. Det er klart at det her alltid er en balansegang mellom det som går på bærekraft, både sosial, økonomisk og knyttet til miljø. Vi må klare å ivareta arbeidsplasser på den ene siden uten at det skal trumfe naturen og økosystemene, for da har vi ødelagt for oss selv. Da er det bare en bjørnetjeneste på kort sikt, som gjør at vi vil ødelegge for oss selv i årene som kommer. Det er i utgangspunktet mitt svar på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:28· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg tror det viktigste vi gjør, er å fortsette sporet med dialog og forhandlinger og sikre at vi sammen får på plass helhetlige avtaler. For Norges del har vi nå en andel på 24,6 pst. Vi er ikke dem som fisker mest, det er det Storbritannia som gjør, men våre 24,6 pst. reflekterer både tilstedeværelse av materiellbestand i norsk økonomisk sone og at vi får en kompensasjon for å gi Island og Færøyene soneadgang til å fiske deler av sin kvote i norsk økonomisk sone. Dette er en avtale som i utgangspunktet varer i tre år. Det er en avtale som legger til rette for at man også kan ta inn nye parter – EU og Grønland. Da er det viktig at de andre partene, eksempelvis EU, er med på å gi noe inn i disse forhandlingene. Det er der saken står nå. Vi har en firepartsavtale. Vi har klart å ta ned fiskepresset noe, og det skal vi også gjøre i det videre. Jeg har også tett og god dialog med kommissæren i EU, og det er i utgangspunktet også planlagt et møte i slutten av denne måneden, hvis jeg husker rett, for å følge opp disse forhandlingene og diskusjonene som går på akkurat det med makrell i særdeleshet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:25· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Alle forhandlinger, om de er bilaterale eller det er med flere parter i kyststatsforhandlinger, er nettopp forhandlinger. Fra norsk side har det vært viktig å få på plass en avtale. Det er som du sier: Makrellbestanden er i dårlig forfatning. Det skyldes en kombinasjon av synkende rekruttering og vedvarende høyt fiskepress, så den inngangen deler vi. Når det er sagt, har vi jobbet iherdig over lang tid for å få på plass en helhetlig avtale, og vi har nå klart å få på plass en firepartsavtale, som da er med Storbritannia, Færøyene, Island og Norge. Den avtalen bidrar til å redusere det langsiktige fiskepresset, og det er som sagt svært viktig. I den avtalen er det to hovedelementer: Det er fordeling av eierandeler, og det er soneadgang til å fiske i andre parters økonomiske soner. Filosofien bak denne avtalen har vært at de tre største aktørene, som er Storbritannia, Norge og EU, må redusere sine andeler for at det skal være rom for alle parter. Det er vår inngang til dette. Vi er veldig glade for at Island nå også for første gang er med og er en part i en fordelingsavtale for makrell. Når det er sagt, har det ikke vært like enkelt eksempelvis å få med EU i den avtalen. Det er som sagt gi og ta, og Norge har både avgitt andeler og gitt tilgang i norsk økonomisk sone. Dette er altså forhandlinger som foregår mellom flere parter, og hvor Norge er opptatt av å ta ned fiskepresset. Det vi har gjort, er å klare å ta det ned i forhold til fjorårets tilnærming. Da var det et fiske som tilsvarte 118 pst. av totalkvoten, og det er nå redusert til 107,5 pst. Det har altså hjulpet litt, men jeg er enig i at det fortsatt er et stykke å gå for å få på plass en helhetlig makrellavtale som sikrer at alle partene som driver det fisket, er med, og at man i større grad får fulgt de rådene som foreligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:22· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg må si jeg er glad vi har en Arbeiderparti-ledet regjering som ikke setter så mange viktige arbeidsplasser i fare i en så viktig næring for Norge, for det som ville vært konsekvensen, er at vi ville stått uten en tilskuddsordning. Fra regjeringens side gjør vi nå det vi kan for å sikre at vi fortsatt skal ha en tilskuddsordning, som er et av de viktigste politiske virkemidlene vi har for å sikre norsk maritim kompetanse. Det skal vi sikre også i det videre, og det er særdeles viktig i den tiden vi lever i nå. Jeg kan bare understreke at vi tar både den maritime sikkerheten og beredskapen på alvor, og vi skal jobbe videre med å få en ordning på plass i lag med partene i arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:20· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg deler inngangen, at vi lever i en urolig tid, og at det sikkerhetspolitisk er viktigere enn noen gang å ivareta norsk maritim næring, som utgjør en veldig sentral og strategisk beredskapsressurs. Når det gjelder det vi gjør med tanke på å få notifisert en ordning for ti nye år, forholder vi oss til de tilbakemeldingene vi får. Sverige har eksempelvis prøvd å utfordre ESA på dette over flere år, så vidt jeg har forstått, og ikke lyktes med det. Så både Sverige, Tyskland, Danmark og Estland har nå, når de har notifisert sine ordninger, gjort dem EU- og EØS-nøytrale. Det er praksisen som er per i dag, som vi er nødt til å forholde oss til. Vi får ikke noen særbehandling sammenlignet med andre EU-/EØS-land, og vi har som sagt en god dialog med ESA om notifisering av endelig ordning. Jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre at vi ikke bidrar til å svekke den norske maritime næringen, at vi fortsatt skal kunne rekruttere norske sjøfolk, og at vi i arbeidet som skal foregå nå, må klare å balansere de ulike hensynene som ligger i dette bildet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:18· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Som sagt hadde vi en ordning som gjaldt, om jeg husker rett, ut februar i år, og for å få en midlertidig forlengelse var dette helt avgjørende. Det er ikke en valgfri endring som kommer fra regjeringen. All informasjon vi har fått fra ESA, tilsier at vi har vært nødt til å gjøre ordningen registreringsnøytral. Derfor har vi også fått den forlenget med ett år, og derfor har vi nå ca. et år på oss til å jobbe fram hvordan vi fortsatt skal sikre norsk maritim kompetanse, at vi har norske sjøfolk, og at tilskuddsordningen treffer akkurat sånn som vi ønsker. At vi ikke bidrar til å svekke den, eller at det bidrar til utflagging, er en del av bekymringen som jeg absolutt anerkjenner. Derfor er jeg veldig glad for at det både er godt mottatt, og at vi i lag med næringen og partene har bestemt at en arbeidsgruppe skal jobbe videre med forskriften. Når det gjelder det øvrige som representanten sier, om «uryddig» og «uansvarlig», vil jeg si at det som ville vært uryddig og uansvarlig, var å stille oss i en posisjon hvor vi ikke hadde en midlertidig ordning som gjaldt til vi har fått notifisert en ny ordning som skal gjelde for ti år – og i det hele tatt legge til rette for at vi ikke har en ordning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:15· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  For regjeringens del er det viktig å sikre maritime næringer gode rammevilkår. En av de viktigste politiske virkemidlene vi har, er det som gjelder tilskuddsordninger for å sikre at vi har norsk maritim kompetanse, og at vi har de sjøfolkene som trengs. Det er særlig viktig i den tiden vi lever i nå. Vi har prioritert denne tilskuddsordningen godt over flere år. Den utgjør 2,5 mrd. kr, og den treffer rundt 14 100 sjøfolk. Den ordningen var notifisert for ti år, og det var nå tid for å notifisere den på nytt. Praksisen i EU og EU-kommisjonen, i henhold til statsstøtteregelverket, er at den må være EU- og EØS-nøytral. Det er også den informasjonen vi har fått i dialogen med ESA. Ønsker vi å få den notifisert, må den være EU- og EØS-nøytral. Det betyr at vi stiller de samme kravene til sjøfolkene. De skal betale både skatt og trygd til Norge, og har arbeid, som sagt, men det nye er at det kan være arbeid på et skip med EU/EØS-flagg, og at de nå kan bli omfattet av ordningen. Det er rundt 400 sjøfolk det potensielt kan gjelde. Utgangspunktet vårt var å beholde ordningen. Vi tar nå inn muligheten for at den skal inneholde også EU- og EØS-skip. I lys av de innspillene vi har fått da det var på høring, har vi gjort noen endringer i den proposisjonen. Blant annet har vi gjort den registreringsnøytral. Vi setter også ned en arbeidsgruppe som skal se på konsekvenser. Det betyr egentlig – som jeg kommuniserte sist også – at det er i forskriften alle detaljene kommer. Loven blir nå registreringsnøytral, som gjør at vi vil innfri det i henhold til det ESA har formidlet til oss og praksisen de har hatt i møte med både Sverige, Danmark og andre land. Så må vi jobbe med den forskriften for å sikre at vi fortsatt har en tilskuddsordning som ikke bidrar til utflagging, som også er en av bekymringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:05· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg ønsker å gjenta, med det utgangspunkt at jeg forsto representanten rett, at havbruksmeldingen skulle vi komme tilbake til i løpet av to til fire år. Det er et ganske godt svar på spørsmålet, slik jeg oppfattet det fra representanten på hvor lang tid dette skal ta. Når det gjelder bruk av nedtrukken kapasitet, som gjelder miljøfleksibilitet og en miljøteknologiordning, så trådte den i kraft i fjor høst, med bruk av lukkede anlegg. Da kunne man ta i bruk nedtrukken kapasitet inn i lukkede anlegg. Vi skal i det videre arbeidet se på hvordan man kan ha en slags lavutslippsløsninger som kan være i bruk i resten av landet, for den ordningen som allerede er på plass, vil gjelde for dem som er i røde områder, og som ikke har mulighet til vekst. De kan da flytte den nedtrukkede kapasiteten over i lukkede anlegg. Vi jobber videre med å se på om vi kan få til noe lignende i gule og grønne områder, men der er det en del utfordringer som må løses. I tillegg må vi sikre at det vi gjør, også står seg i et nytt reguleringssystem som vi jobber med i havbruksmeldingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Først vil jeg takke representanten for spørsmålet. Det viktig å holde oppmerksomheten rettet mot den norske havbruksnæringen, som er utrolig viktig. Sjømatnæringen vår er Norges nest største eksportnæring. Da vi la fram havbruksmeldingen i fjor vår, var det nettopp med det utgangspunkt at vi skal sikre at vi fortsatt er fremst og verdensledende når det gjelder sjømateksporten, og at vi skal utvikle næringen til å bli mer bærekraftig og få ned dødeligheten. Jeg er veldig glad for at Stortinget stilte seg bredt bak de prinsippene som lå til grunn i havbruksmeldingen, som går på at man skal regulere faktiske og målbare miljøpåvirkninger, og at man skal ha individuelle insentiver for havbruksselskapene. Som sagt handler dette både om å få bedre fiskevelferd og å få ned dødeligheten. Representanten viser til at det har gått ett år siden havbruksmeldingen ble lagt fram, og at man har lovet å levere i 2026. Det stemmer jo ikke. Stortinget var i sin behandling av meldingen tydelig på at man ønsker at det skal komme tilbake i et tidsrom fra to til fire år. Jeg husker også at mye av argumentasjonen som ble brukt, var at man måtte gi næringen tid og anledning til både å medvirke og komme med innspill. Det er sånn det er når man behandler en stortingsmelding som gir en retning. Det er ikke en lovendring, det er ikke en forskrift, men det er noen prinsipper og en retning for den framtidige politikken. Den stilte som sagt Stortinget i bredt seg bak. Vi skal bruke tiden godt, og vi er allerede godt i gang med å følge opp de vedtakene som har kommet i Stortinget. Vi har god dialog med næringen og kommer til å kjøre enda tettere innspillsmøter, når vi har noe som skal ut på høring, og så vi skal ha møter underveis i høringer. Vi skal sørge for at næringen har mulighet til å være delaktig hele veien. Vi har bl.a. også opprettet en digital postkasse som næringen kan bruke aktivt for å være med og spille inn. Som sagt starter vi med å se på hvordan vi regulerer utslipp av lakselus, og så går vi til det som gjelder hva en akvakulturtillatelse skal inneholde. Parallelt ser vi på hvordan selve forvaltningen skal organiseres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:03· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  På vegne av regjeringen har jeg æren av å overbringe 39 kongelige proposisjoner: midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina – videreføring m.m. endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover – oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold endringer i integreringsloven – integreringserklæring endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven – trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort endringer i barnevernsloven – bedre beskyttelse av barn på institusjon lov om datadeling og dataforvaltning – dataforvaltningsloven – og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-direktiv 2019/1024, åpne data-direktivet, for EU-forordning 2022/868, dataforvaltningsforordningen, og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforordning EU 2023/138, HVD-forordningen lov om særavgifter – særavgiftsloven forsvarsløftet – økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren endringer i brukeromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven – målgruppe, driftsavtale og unntak fra kravene til brukerromlokaler endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. – rett til å ha med andre personer når det blir gitt helse- og omsorgstjenester endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr – gjennomføring av EU-forordningene 2022/123, 2022/2370 og 2022/2371, om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og EU-forordning 2024/1860, og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene endringer i skadeerstatningsloven – inntektstapserstatning til barn, kapitaliseringsrente endringer i konkursloven mv. – rekonstruksjonsforhandling endringer i straffeloven – involvering av mindreårige i kriminalitet endringer i straffeprosessloven mv. – skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m. endringer i utleveringsloven – samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv. – og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996 endringer i utlendingsloven – saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse lov om endringer i utleveringsloven – behandling av utleveringssaker endringer i straffeprosessloven – beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven – screening av tredjelandsborgere – og samtykke til godtakelse av EU-forordning 2024/1356, om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv., og EU-forordning 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen, videreutvikling av Schengen-regelverket endringer i sikkerhetsloven – organisering av klareringsmyndigheten endringer i utlendingsloven mv. – straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger endringer i politiloven – generell bevæpning av politiet lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS – CBAM-loven – og samtykke til deltagelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-forordning 2023/956, CBAM-forordningen, og EU-forordning 2025/2083, endringer i CBAM-forordningen, og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CBAM lov om motorferdsel i utmark og vassdrag – motorferdselloven endringer i bærekraftige produkter-loven – hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven – utvidet virkeområde endringer i vann- og avløpsanleggsloven m.m. – overvannsgebyr endringer i bostøtteloven – behandling av personopplysninger og automatiserte beslutninger endringer i åndsverkloven mv., gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet, og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 332/2023 og 333/2023, om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-direktivene 2019/789 og 2019/790, og samtykke til tiltredelse til WIPO-traktatene av 20. desember 1996, om opphavsrett, WCT, og om fremføringer og fonogrammer, WPPT endringer i privatskoleloven – vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn endringer i universitets- og høyskoleloven mv. – egenbetaling, advokatutgifter endringer i opplæringsloven og barnehageloven mv. – samleproposisjon endringer i viltressursloven – endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs endringer i støtteprosessloven, gjennomføring av revidert prosedyreforordning, og samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-forordningene 734/2013 og 2015/1589, om revisjon av prosedyreforordningen, statsstøtte, og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol, ODA lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-forordning 2023/1804, om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av EU-direktiv 2014/94

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:40· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Som sagt har det aller viktigste her vært å sikre at vi skal ha en tilskuddsordning også i framtiden. Gjennom det arbeidet vi nå har gjort overfor både ESA og andre EU-land som har notifisert sine ordninger på nytt, er meldingen klar: Slik EU praktiserer statsstøttereglene nå, må det gjøres EU- og EØS-nøytralt. Så til det som representanten innledet med i spørsmålet sitt: De eventuelle konsekvensene er vi fullt ut klar over, og de må håndteres gjennom det forskriftsarbeidet som gjøres. Fra regjeringens side er vi opptatt av at vi fortsatt skal ha en sterk maritim politikk, vi skal legge til rette for at norske sjøfolk skal ha de gode ordningene de har hatt så langt. Vi må som sagt gjøre noen lovmessige endringer, men gjennom forskriftsarbeidet kan man se på hvordan man kan sikre at man ikke bidrar til å gjøre det som kommer i framtiden, dårligere enn det vi har i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:38· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Fra regjeringens side har det aller viktigste vært å sørge for en videreføring av denne tilskuddsordningen. For å kunne få til det, må man, som jeg orienterte om, gjøre den EU- og EØS-nøytralt. Det er EUs praktisering av statsstøttereglene. Ordningen må også godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte. Nå er vi som sagt midt i prosessen med å videreføre den. I denne prosessen har vi også hatt dialog med andre land som har utfordret, eksempelvis Sverige. Vi har også hatt tett og god dialog med ESA gjennom flere runder for å se på hvordan man kunne renotifisert den ordningen vi har i dag. Tilbakemeldingen er klar: De landene som har prøvd å utfordre på akkurat dette, har ikke fått det til. Vi har også fått tilbakemelding om at vi er nødt til å gjøre den endringen for å kunne ha en tilskuddsordning også i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:34· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Regjeringen er opptatt av rammevilkårene for norske sjøfolk, og tilskuddsordningen er det viktigste politiske virkemiddelet for å bevare norsk maritim kompetanse. Regjeringen prioriterer tilskuddsordningen og har de siste årene bevilget om lag 2,5 mrd. kr per år til ordningen. Regjeringen har også sikret norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Regjeringen har hatt et forslag på høring om endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk for å bringe den i samsvar med statsstøtteregelverket og EØS-avtalen. Endringene innebærer at sjøfolk som betaler skatt og trygd til Norge og har arbeid på et skip registrert i annet EU/EØS-land, kan bli omfattet av ordningen. Dette er ikke en valgfri endring. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville vært dramatisk for sjøfolk og næringen som helhet. Vårt utgangspunkt er å videreføre de samme kravene for tilskuddsberettigede sjøfolk som i dag. Sjøfolk på EU/EØS-flagg som i dag ikke er del av ordningen, vil måtte ha et skatte- eller trygdeforhold til Norge for å falle inn under ordningen med den foreslåtte endringen. Samtidig vil norske sjøfolk med skatte- og trygdeforhold til Norge som arbeider på EU/EØS-flaggede skip og i dag ikke er tilskuddsberettiget, kunne komme inn under ordningen. Forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs ble sendt på høring 27. januar. Etter dialog med organisasjonene ble høringsfristen forlenget til 16. mars. Regjeringen anerkjenner at endringer i ordningen vil kunne bidra til at norske rederier velger å omregistrere skip. Dette vil kunne påvirke Norges posisjon som flaggstat. Regjeringen vil vurdere høringsinnspillene som har kommet. I det videre arbeidet med tilskuddsordningen vil innretningen av forskriften vurderes med henblikk på disse innspillene. Det er norske rederier som velger hvor de flagger skipene sine. Regjeringen ønsker å opprettholde et høyt antall skip under norsk flagg og arbeider derfor for å tilby gode rammevilkår som bidrar til at norskflaggede skip er konkurransedyktige overfor utenlandskflaggede. Dette omfatter tilskuddsordningen for sjøfolk, som har bidratt til et høyt antall skip under norsk flagg og et høyt antall norske sjøfolk. Skipsfarten er likevel en svært mobil næring hvor flaggbytte er en sedvanlig markedstilpasning, basert på bl.a. nasjonal tilknytning, rammevilkår i ulike registre og ulike land, nasjonale krav i ulike markeder, mv. Dette gjelder særlig den internasjonale delen av skipsfarten, hvor NIS-flaggede skip konkurrerer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 161 L (2025–2026), jf. Prop. 28 LS (2025–2026))

  Sjøfolks arbeidsvilkår og rettigheter er viktige, og det er sentralt at arbeidslivet til sjøs preges av de samme rettighetene som arbeidstakere på land har: trygghet, forutsigbarhet og rettferdige vilkår. Hensikten med endringene regjeringen foreslår i denne proposisjonen, er å styrke sjøfolks rettigheter gjennom tydeligere og mer forutsigbare regler om arbeidsforhold. Klare regler om arbeidsforhold bidrar til trygghet for arbeidstakerne og til forutsigbarhet for virksomhetene. Forslagene gjennomfører EUs arbeidsvilkårsdirektiv innenfor det maritime området. Regelverket er allerede gjennomført i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, og det er viktig at også sjøfolk får de samme rettighetene som øvrige arbeidstakere. Det foreslås at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av arbeidsvilkårsdirektivet, og vedtar nødvendige endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven. Proposisjonen inneholder bl.a. forslag som skal sikre bedre informasjon i arbeidsavtaler. I de tilfellene arbeidsavtalen ikke gir tilstrekkelig informasjon om vilkårene, foreslås en såkalt presumsjonsregel som innebærer at arbeidsavtalen tolkes i tråd med arbeidstakers presumsjoner. Da skal det legges til grunn at arbeidstaker har fast ansettelse eller det stillingsomfanget arbeidstaker hevder, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Regjeringen foreslår også endringer knyttet til prøvetid ved midlertidig ansettelse, slik at regelverket blir mer forutsigbart for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig legger de foreslåtte endringene til rette for et regelverk som er praktisk gjennomførbart for rederiene. Den norske maritime næringen opererer i en internasjonal konkurransesituasjon, og det er viktig at regelverket er både tydelig og balansert. Det foreslås også enkelte endringer som knytter seg til situasjoner der sjøfolk kan bli utsatt for ekstraordinære hendelser i forbindelse med piratvirksomhet eller væpnede angrep på skip. Forslaget gjennomfører endringer i ILO-konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår, kjent som Maritime Labour Convention. De foreslåtte endringene skal sørge for at arbeidsavtalen fortsatt er gyldig hvis arbeidstaker holdes i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, og at arbeidsforholdet ikke kan bringes til opphør før arbeidstakeren er løslatt og har fått fri hjemreise. Forslagene i denne proposisjonen bidrar samlet til å tydeliggjøre rettigheter og plikter i arbeidsforholdet til sjøs, og skal sikre bedre forutsigbarhet for både sjøfolk og arbeidsgivere. For regjeringen er det viktig at norsk maritim næring har et regelverk som er tydelig og i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og som ivaretar sjøfolk på en god måte. Jeg mener forslagene i proposisjonen bidrar til dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:13· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  Først vil jeg takke for samarbeidet som jeg har hatt med representanten, som tidligere var en del av Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen, hvor vi fulgte opp det som ekspertutvalget la fram i 2024, og vi bevilget også penger for å gjøre mer i saken. Så jeg vil jo si at det har vært en framdrift, og det har jeg som intensjon å følge opp i det videre. Jeg var også i lag med representanten Toppe og fortalte hvordan vi skulle jobbe i det videre, og jeg fikk virkelig kjenne på fra befolkningen – både i forkant av at vi var der, og underveis, når jeg har vært og reist rundt der – at dette helt klart er noe som bekymrer, og som folk opplever svært foruroligende. Så fra mitt ståsted kan jeg love at jeg skal følge opp, både den informasjonen og kunnskapen vi får gjennom de toktene som gjøres, og at den tilleggsutredningen også skal kunne svare ut den usikkerheten som nå er løftet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:10· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  Nå er jo forsvarssektoren under forsvarsministeren, men jeg skal sikre at vi får den beste kunnskapen og data, fakta, på bordet når vi skal fatte beslutning i denne saken. Jeg har lyst til å gjenta at det er mye usikkerhet forbundet med denne ubåten, selv om jeg hører representanten si at vi vet en hel del. Fortsatt er det sånn at man er usikker på hvor dette kvikksølvet befinner seg, om den fortsatt er i beholdere, hvor mye som har gått ut i sedimenter, hvilken tilstand torpedoene er i, etc. Så vi er nødt til å gjennomføre det oppdraget som Kystverket er i gang med, og så skal vi også, som sagt, følge opp det som er FMA sin vurdering av risikoen, som da er motstridende til den risikoen som Minedykkerkommandoen og Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarets forskningsinstitutt viser til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:09· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  Hvis jeg skal svare på hvorvidt det har noen merverdi å samle folk rundt ett bord – ja, det tror jeg absolutt. Til det arbeidet som skal gjøres nå: Vi må jo også finne ut av hvilken type torpedoer det er snakk om, og jeg hører at representanten viser til at det har vært noe uenigheter også rundt det. Det må vi ha svar på. Det er jo nettopp de toktene som nå gjennomføres, som skal kunne gi den type svar, og også den tilleggsutredningen som FFI skal gjøre, med tanke på det FMA har lagt på bordet. Så ja, vi er nødt til å sette den kunnskapen vi har, sammen, og vi er nødt til å gjøre de gode vurderingene, og det skal jeg sørge for i det videre, at vi skal følge de beste faglige råd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:07· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  Jeg er opptatt av at vi skal gjøre dette på aller beste og tryggeste måte som sikrer at vi ikke får noen spredning av kvikksølv, og heller ikke fare for detonasjon av eksplosiver. Jeg skal ikke stå og forskuttere hva det blir. Vi har hatt et ekspertutvalg som har bestått av eksperter på området og på forholdene som kreves, for å kunne vurdere disse spørsmålene. De har konkludert med at det er tildekking som er det foretrukne, men den siste rapporten sa at man skulle vurdere å heve noe eller ta opp noe av kvikksølvet. Det er det Kystverket nå har fått i oppdrag å se på. Vi skal selvfølgelig også få vurdert den nye informasjon fra FMA, for det er viktig. Vi må sikre befolkningen, som det også blir vist til i debatten, som opplever en utrygghet rundt dette. Det kan ha store konsekvenser for havet og for miljøet dersom vi ikke gjør det på aller beste måte, og det skal jeg følge opp i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:05· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  Jeg vil bare gjenta at det har vært innhentet informasjon og vurderinger fra flere av Forsvarets etater i forsvarssektoren, og at de øvrige ikke deler FMAs vurdering av risiko for detonasjon av eksplosiver. Når det er sagt: På bakgrunn av at det er en uenighet her, har vi bedt om en tilleggsutredning. Det er FFI som har veldig god ekspertise på akkurat det med eksplosiver, og vi vil følge det opp på aller beste måte. Vi skal selvfølgelig også sørge for at Stortinget får den nødvendige informasjonen, sånn at man også fra Stortingets side kan være trygg på at beslutningene som til slutt fattes, er med på å sikre og forhindre at det spres kvikksølv, og at fare for eksplosiver ikke skal være til stede i den grad som er beskrevet av FMA.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:04· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  I arbeidet som er levert, har flere av forsvarssektorens avdelinger vært involvert, noe det også refereres til fra representanten. I det som er levert, har ikke FFI, altså Forsvarets forskningsinstitutt, og heller ikke Forsvarets operative hovedkvarter eller minedykkerkommandoen delt den samme forståelsen av risiko for detonasjon av eksplosiver. Siden FMA har en annen vurdering og har levert sin rapport, har Kystverket bedt FFI om å gjøre en tilleggsutredning, nettopp basert på den informasjon som FMA har lagt på bordet. Det er informasjon som vi venter i løpet av rimelig kort tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:00· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))

  I 2003 oppdaget et av Forsvarets fartøyer ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland. Ubåten var etter alt å dømme lastet med inntil 67 tonn kvikksølv. Denne kvikksølvlasten befinner seg stadig i vraket, eller på havbunnen i området rundt vraket. Etter at vraket ble funnet, har det vært gjennomført en rekke utredninger for å vurdere hvordan man kan fjerne kvikksølvforurensningen på en måte som gir lavest mulig risiko for spredning av kvikksølv i vannmassene. De fleste utredningene som har vært gjennomført, har pekt på at tildekking av vraket med rene masser er det tiltaket som vil gi lavest risiko for spredning av kvikksølv, både på kort og på lang sikt. Ekspertutvalget som leverte sin rapport i 2022, kom også til denne konklusjonen, men mente at man likevel burde undersøke om det finnes mulighet for å heve deler av kvikksølvet før man dekker til vraket og området rundt. Det er disse undersøkelsene Kystverket nå er i gang med å gjennomføre. Kystverket har i lang tid gjort, og gjør stadig, en god og viktig jobb med å følge opp regjeringens og Stortingets vedtak om håndteringen av ubåtvraket og kvikksølvforurensningen. De har kommet langt i siste delen av de undersøkelsene regjeringen bestilte i 2024, og nå i mars skal etaten gjennomføre et nytt undersøkelsestokt. Jeg kan forsikre om at Kystverket ikke vil gjennomføre dette toktet på en måte som umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer. Jeg ser fram til å få Kystverkets rapport senere denne våren. Jeg tror alle er enige om hovedmålet med håndteringen av ubåtvraket og kvikksølvet: Vi må sørge for å forhindre spredning av kvikksølv i vannmassene. En slik forurensning ville kunne gjøre stor skade på livet i havet i området og få store konsekvenser for næringsgrunnlaget langs kysten. Stortinget vil i dag etter alt å dømme be regjeringen om å gjennomføre en tilleggsutredning om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverkets rapport foreligger. Det skal vi selvsagt følge opp, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen og kvalitetssikringen er gjennomført.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202612:40· Replikk

  Debatt om fiskeri- og havministerens redegjørelse om ivaretakelse av fiskere i Oslofjorden (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Jeg kan starte litt med det faglige. Bakgrunnen for at vi har landet der vi har gjort, med nullfiskeområder – jeg vet representanten er godt kjent med det – er faglige råd fra Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet. I behandlingen av de høringssvarene vi har fått om disse nullfiskeområdene, har vi vært opptatt av å finne balansen mellom å ta vare på noe av næringsinfrastrukturen som er der, på kystkulturen, og samtidig sikre fjorden på lang sikt. Den balansen mener vi at vi har funnet på en god måte nå. Det skal selvfølgelig være følgeforskning, det har allerede vært noen foranalyser av Oslofjorden, og man jobber med hvordan man kan følge dette opp gjennom forskning. Ikke minst må man også ha informasjonstiltak overfor befolkningen og eventuelt også kontrolltiltak, hvor sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet, sammen med politi og Statens naturoppsyn, skal kunne følge med på at dette foregår innenfor de rammene som er satt. Forskningen skal følge opp at vi treffer på det vi har som målsetting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202612:38· Replikk

  Debatt om fiskeri- og havministerens redegjørelse om ivaretakelse av fiskere i Oslofjorden (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Nå er jo representanten Pollestad godt kjent med at det ikke er vanlig at en statsråd står på Stortingets talerstol og konkluderer i søknader som ligger til behandling, men jeg skal i hvert fall forsikre representanten om at jeg ser viktigheten av at dette lar seg gjøre, at det skal behandles grundig og skikkelig på raskest mulig måte, og at jeg er positivt innstilt til at man bør kunne få til det, og så skal vi komme tilbake til den konkrete søknadsbehandlingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 151 innlegg