OverStortinget

I dag har vi hatt norgespris i 190 dager. Det er 190 dager der vi har vært bevisst på denne problemstillingen, uten at det har skjedd noe. Det har gått altfor lang tid uten at regjeringen har fått på plass en løsning for strømstøtte til studentboligene i studentsamskipnadene eller -stiftelsene. Mens statsråden har somlet, har vi altså vært gjennom årets kaldeste måneder, den delen av året med de høyeste strømprisene og størst behov for varme. Høyre har hele veien vært enig i at vi trenger en strømstøtteordning, og det er særlig fordi vi trenger en ordning som skal hjelpe dem som sliter aller mest med å få hverdagsøkonomien til å gå rundt. Studenter som bor i studentsamskipnadsboliger, er da virkelig en del av dem som trenger en ordning som dette. Mens vi har ventet på regjeringen, har strømregningene for studentsamskipnadene bare vokst, og det har gått ut over studentene. Studentene måtte enten ta en høyere strømregning eller ha økte leiepriser, midt i en tid da mange allerede sliter, særlig de med lavest inntekt. Paradokset er at vi har studentboliger i studentsamskipnader nettopp for å holde leieprisene for studenter lave. Dette har rammet særlig hardt i strømprisområde NO2, på Sørlandet og i Sørøst-Norge, der prisene har vært vesentlig høyere enn i andre deler av landet. Det betyr noe for studenter som bor i Kristiansand, Grimstad, Stavanger og Bø, for de må betale enda litt mer for en allerede høy strømregning fordi de har valgt å studere akkurat i en del av landet der strømprisene er ekstra høye. Jeg tror aldri det var meningen at studentboliger skulle stå igjen uten støtte, men da bør det være mulig å løse sånne systemutfordringer både raskt og enkelt. Når én måler dekker opptil 200–300 hybler, passer det ikke inn i strømstøttesystemet, men det gir merkostnader for studentene og for samskipnadene på mange millioner kroner. En enkel og midlertidig løsning kunne ha vært å øke makstaket for hvor mye strøm studentboligene får strømstøtte til. Det er målrettet, og det lar seg gjennomføre raskt, og det aller viktigste er at det ville ha gjort en reell forskjell for studentene. Det skulle altså bare mangle at vi får på plass en utredning, og det må også komme en løsning raskt, for dette er en situasjon som kunne og burde ha vært løst for lengst.