OverStortinget

SV har over tid støttet svært strenge klima- og utslippskrav i transportsektoren. Det har vi rett og slett gjort fordi transport står for en betydelig andel av klimagassutslippene, og fordi de offentlige anskaffelsene er ett av de absolutt sterkeste virkemidlene vi har for å drive fram en reell omstilling. Samtidig har SV også vært tydelige på at det grønne skiftet må gjennomføres på en måte som ivaretar beredskap, sikkerhet og sosiale hensyn, særlig i distriktene. Det er helt avgjørende, både for driftssikkerhet og for tillit. I tidligere behandlinger har SV derfor avvist argumentet om at nullutslippskrav i seg selv svekker beredskap. Utfordringene vi ser knyttet til kulde, rekkevidde, ladeinfrastruktur og drift, handler i liten grad om teknologi alene. De handler om for dårlig planlegging, svake beredskapskrav og mangelfulle økonomiske rammer. SV svar har før vært og er fortsatt konsekvent: bedre planlegging, tydeligere beredskapskrav, aktiv bruk av unntaksbestemmelser der det er nødvendig, og et tydeligere statlig ansvar for finansiering og omstilling. Forslagene i dette representantforslaget går i motsatt retning. Å oppheve eller svekke klimakrav løser ikke beredskapsutfordringer, men flytter dem, samtidig som vi låser oss til løsninger som er både dyrere og mer sårbare over tid. De siste ukene har vi hatt en omfattende debatt i denne salen, men også i det offentlige ordskiftet for øvrig, om drivstofftilgang, prisutvikling og forsyningssikkerhet. Bakgrunnen er velkjent for oss alle: Det er krigen i Midtøsten og en økt geopolitisk uro i områder som er helt sentrale for verdens energiforsyning. Det har svært tydelig vist oss hvor sårbar norsk transportsektor er når den i stor grad er avhengig av drivstoff som fraktes gjennom trange, konfliktutsatte områder kontrollert av autoritære regimer. Når konflikter eskalerer langt utenfor Norges grenser, får det umiddelbare konsekvenser her hjemme, for prisene som folk møter, for forutsigbarheten i transportsektoren og for beredskapen i vinterdrift, kollektivtransport og andre kritiske samfunnsstrukturer og -funksjoner. Det viser at avhengighet av fossile energibærere ikke bare er et klimaproblem, men også et beredskapsproblem. Hvis vi skal ta beredskap på alvor, handler det ikke om å trekke i bremsen for det grønne skiftet, men om å gjøre det robust gjennom flere energibærere, mer lokal og nasjonal energitilgang, energilagring og bedre beredskapsplanlegging. Når det gjelder sikkerhetspolitiske hensyn, deler SV bekymringen for ukritisk bruk av teknologi og infrastruktur fra autoritære stater, men løsningen er ikke generelle forbud uten grundige vurderinger. Løsningen er tydelige sikkerhetskrav, reelle risikovurderinger og styrket nasjonal kontroll i offentlige anskaffelser. Løsningen er absolutt ikke å skrote tydelige klimakrav – løsningen er å forbedre gjennomføringen av elektrifisering, styrke beredskapen og ta statlig ansvar.