OverStortinget

De to talerne fra Arbeiderpartiet kom med selvsagtheter. Selvfølgelig ønsker Arbeiderpartiet å bevare norske skip og norske flagg. Noe annet ville være en skandale. Hvordan man vil gjøre det, er den store forskjellen her. Når man fører en politikk som kan få motsatte konsekvenser, roper både Fremskrittspartiet og ikke minst LO-forbund, Rederiforbundet og utallige andre organisasjoner og aktører – ikke minst sjøfolkene selv – alarm. Det er svært underlig at man velger å gå videre med et lovforslag som dette uten å konsultere fagorganene, fagdirektoratene, og uten å ha en runde der man tar inn over seg det som de som jobber med registrene og som er den tekniske ekspertisen på dette, kommer med og sier. Man åpner for en tilskuddsordning til EU/EØS-flagg, men skal man da stille krav og betingelser, og skal man lempe på de norske kravene og betingelsene? Det er greit at det ikke er frivillig å endre dette lovverket. EU har, for eget forgodtbefinnende, tydeligvis funnet at de skal endre praksis uten at det underliggende lovverket er endret. Det burde man kanskje vurdert å utfordre litt. Uansett er måten man svarer dette ut på, opp til oss selv. Hva er bakgrunnen for at man legger seg på NOR-nivå i stedet for på NIS-nivå for EU/EØS-flagg? Hvordan har dialogen overfor EU og ESA vært? Mye av dette er det interessant å få vite, for det har framkommet svært lite. Selv EU vil ha interesse av at Norge er en sterk flaggstat, og de vil ha interesse av norske rederier og norske skip under demokratisk kontroll i den urolige verdenen vi har nå. Jeg vil igjen spørre statsråden om hvordan man tenker å løse dette når det gjelder den totale summen: Skal den økes, eller skal man spre dette enda tynnere ut med regjeringens modell? Ikke minst vil jeg også spørre om hvorfor man har valgt å gå fram på den måten man har gjort, når man ser den store motbøren man får. Er det regjeringen som har tatt feil, eller har alle andre tatt feil?