OverStortinget

Jeg vil takke for en fin runde med interpellanten og andre representanter, og jeg ser fram til den neste debatten om samme sak, som kommer senere. Til det som ble løftet av representanten Olsen, vil jeg påpeke at det vil være en videreføring av dagens krav til tilskuddsberettigede sjøfolk. Det vil si at man har skatte- eller trygdeforhold til Norge. Til interpellanten, Marius Arion Nilsen: Jeg kan forsikre om at underliggende etater, som Sjøfartsdirektoratet, har vært involvert. Det er slik vi jobber fra departementets side. Jeg er også veldig glad for at man fra de ulike instansenes side – etater og direktorater osv. – er veldig tydelig på hva de vurderer å være mulige konsekvenser. Der er bare sånn vi kan gjøre avbøtende tiltak og sikre at vi ikke kommer i en situasjon med storstilt utflagging. Jeg vil også påpeke at den jobben som skal gjøres nå, er i forskrift. Skal vi sikre at vi har en tilskuddsordning, må den behandles slik den ligger, i sin form. Det er i forskriften vi kan gjøre jobben med å se på hva som skal til for ikke å komme i en situasjon med f.eks. stor utflagging. Når det gjelder selve ordningen, er det alltid et budsjettspørsmål: Hvor mye skal man legge inn i NIS, NOR osv. – de ulike kategoriene. Det skal vi komme tilbake til. Jeg vil bare minne om at vi har varslet at vi vil gjennomgå den maritime politikken og ruste den for en ny tid. Vi ser at den tiden vi lever i nå – med geopolitisk uro og økte handelshindringer – skaper økt uforutsigbarhet og utfordrer næringens rammevilkår. Så her er det flere ting vi må jobbe med parallelt for å sikre at vi også i framtiden skal være en stolt sjøfartsnasjon. Vi er nødt til å planlegge for en utvikling der både sikkerhet, beredskap og bærekraft ligger til grunn. Som jeg startet med: Tilskuddsordningen for sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet for å bevare norsk maritim kompetanse. Jeg vil gjenta at det å innlemme tilskuddsberettigede sjøfolk på EU/EØS-flagg ikke er en valgfri endring. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville ha vært dramatisk for sjøfolk og næringen i sin helhet. Vi gjør dette for å være i samsvar med EUs praktisering av statsstøttereglene i det europeiske indre markedet. Som jeg har nevnt tidligere, har både Sverige, Tyskland, Danmark og Estland notifisert sine ordninger som EU/EØS-nøytrale ordninger. Flere av disse landene har også internasjonale skipsregistre. Men igjen: Utover dette har vi handlingsrom til å utforme ordningen i tråd med EØS-avtalen. Arbeidsgruppen skal derfor, som nevnt, jobbe videre med forskriften framover. Jeg vil igjen understreke at regjeringen tar maritim sikkerhet og beredskap på alvor og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde.