OverStortinget

04:43] (ordfører for saken): Ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble varslet i utjevningsmeldingen i 1999, og loven trådte i kraft for 20 år siden, i 2006. Hensikten var å sikre et minste inntektsnivå for mennesker som ikke har opptjent rett til ordinær pensjon eller uføretrygd, og på den måten avlaste kommunene for varige sosialhjelpsutgifter. Supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er en subsidiær og strengt behovsprøvd ytelse. Det Stortinget i dag gjør, er presiseringer i loven for å tydeliggjøre det som allerede er gjeldende praksis, at retten til supplerende stønaden bortfaller dersom mottakeren eller ektefellen får inntekt eller formue som overstiger lovens grense. Dette er med andre ord en opprydning. Når Fremskrittspartiet peker på at vi har for mange ytelser, har vi stor sympati for den bekymringen. Vi er helt enig i at trygdesystemet må være oversiktlig og bærekraftig, men som lovverket er i dag, vil det å fjerne denne ytelsen i praksis bare skyve kostnader og ansvar over på kommunene. Det er også verdt å minne om at dette også er en ordning for utflyttede nordmenn som flytter tilbake til Norge og får kort botid før de blir pensjonister. Det ble også gjort flere nødvendige innstramminger og innsnevringer i ytelsen under Solberg-regjeringen. Vi registrerer at SV og Rødt ønsker å reversere det. Ordningen ble frikoblet fra minstepensjon for å unngå at personer med kort botid skulle få høyere samlede ytelser enn pensjonister som har jobbet og bodd her hele livet. Når nye ordninger trer inn, må vi sikre at stønadene fungerer sammen og bevarer legitimiteten i trygdesystemet. Under Solberg-regjeringen ble det heller ikke mulig for dem som kommer til Norge på familiegjenforening, å motta den ytelsen. Det er fordi en klar forutsetning for familiegjenforening er at familien selv skal ta det økonomiske ansvaret. Når man påtar seg et ansvar som forsørger, må man stå med det ansvaret. Det er forutsetningen for å få familiegjenforening. Arbeiderpartiet har tidligere vært mot disse innstrammingene og hevdet at man øker ulikheten i samfunnet, men jeg registrerer at regjeringen nå har gått bort fra den linjen. Trygdesystemet vårt bygger på en grunnleggende tillit mellom staten og den enkelte. Det forutsetter at vi har klare regler, strenge behovsprinsipper og god oppfølging. Til slutt ønsker jeg å takke komiteen for godt samarbeid.