OverStortinget

Inkasso skal sikre at folk betaler det de skylder, og det er viktig for norske bedrifter, men inkasso skal også beskytte folk mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Loven vi styrer etter i dag, er fra 1988. Den er laget før digital masseinnkreving, før automatiserte prosesser og lenge før inkassobransjen håndterte over 100 mrd. kr årlig. Regelverk må alltid være tilpasset virkeligheten og tiden vi lever i. Derfor er det både riktig og nødvendig å få på plass en ny inkassolov, en lov som styrker skyldnernes rettigheter, som tydeliggjør kravene til god inkassoskikk, og som sørger for at brudd på regelverket faktisk får konsekvenser. Dette handler om tillit – tillit til systemet og tillit til at folk behandles ordentlig, også når økonomien er krevende. I denne saken kan det se ut som Fremskrittspartiet er mer opptatt av inntjeningen i inkassobransjen enn av å sikre rettferdighet og et balansert regelverk, særlig for dem som trenger det aller mest. De foreslår å utvide unntak som gjør det lettere for inkassoforetak å beholde gebyrer, selv når regelverket brytes. De mener også at så lenge inkassoselskapet er drevet av en advokat, skal det kunne slippe tilsyn og krav, noe som åpner for omgåelser. De vil tillate at samme selskap driver både oppkjøp av krav og fremmedinkasso, noe som øker risikoen for misbruk. Dette svekker balansen i regelverket, det øker risikoen for useriøsitet, og det kan ramme dem som allerede står i en krevende situasjon, enda hardere. Forskjellen i denne saken er derfor ganske tydelig: Der Fremskrittspartiet prioriterer inkassobransjens handlingsrom, prioriterer vi folks rettssikkerhet, forutsigbare regler og lave gebyrer. Der Fremskrittspartiet risikerer å øke belastningen for folk og bedrifter, vil vi redusere den. Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiets forslag etter all sannsynlighet ikke får flertall, og at vi i dag kan vedta en ny og mer rettferdig inkassolov.