Jeg vil starte med å takke de ansatte i PST. De kan ikke gå ut og kreve større budsjetter eller mobilisere opinionen, slik mange andre statlige virksomheter og interessegrupper kan. Derfor har vi som politikere et særlig ansvar for å lytte når PST over tid peker på kapasitetsutfordringer og behov for nye virkemidler. Jeg mener denne regjeringen og justisministeren har gjort viktige grep. Bevilgningene er økt, styringen er styrket, og flere nødvendige lovendringer er allerede vedtatt. Samtidig må vi erkjenne at trusselbildet utvikler seg raskere enn lovverket. Hybride trusler, spionasje, påvirkningsoperasjoner og cyberangrep bryr seg lite om budsjettår eller valgperioder. Derfor må vi handle raskt og ha søkelyset på det som skjer nå og framover. PST har selv vært tydelig på at dagens spionasjebestemmelser ikke i tilstrekkelig grad fanger opp hvordan fremmed etterretning arbeider i dag. Dette må vi ta på alvor. Derfor har jeg stilt et skriftlig spørsmål til justisministeren om status for arbeidet med å utvide straffansvaret for etterretningsvirksomhet. Jeg er utålmodig etter å få på plass et lovverk som er tilpasset dagens trusselbilde, samtidig som det ivaretar særlig rettssikkerhet og personvern. Vi skal selvfølgelig diskutere det som ikke har fungert godt nok, og lære av det, slik Riksrevisjonen her legger opp til. Men det viktigste er hva vi gjør nå, og å se framover. Norge må ha et PST med de ressursene, virkemidlene og det lovverket som er nødvendig for å beskytte landet mot dagens og morgendagens trusler. Det skylder vi både de ansatte i PST og det norske samfunnet.

Sikkerhetsklareringer er helt avgjørende for Norges sikkerhet. Når mennesker skal ha tilgang til gradert informasjon, kritisk infrastruktur eller andre skjermingsverdige verdier, må vi være sikre på at vurderingene som gjøres, er grundige, riktige og rettferdige. Samtidig må systemet fungere i praksis. Lange saksbehandlingstider skaper utfordringer både for den enkelte og for virksomhetene som er avhengige av å få folk på plass. Arbeiderpartiet støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for et felles sivil-militært klareringsdirektorat. Vi mener det kan bidra til bedre samordning, sterkere fagmiljøer og en mer enhetlig behandling av sakene. Det viktigste er resultatene av reformen. Den må føre til et klareringssystem som er effektivt, som har høy kvalitet i vurderingene, og som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Vi har merket oss innspillene hvor flere høringsinstanser er opptatt av nettopp dette. Derfor er det viktig at gjennomføringen skjer på en måte som tar vare på kompetansen i miljøene, involverer ansatte og tillitsvalgte og sikrer nødvendig kapasitet i en periode hvor behovet for klareringer sannsynligvis vil øke. Jeg er også glad for at komiteen samlet ber regjeringen evaluere sammenslåingen og se på tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, styrke klageadgangen og gi bedre mulighet for innsyn i egen sak. Dette vil være viktig for tilliten til systemet. For Arbeiderpartiet handler dette om å styrke både sikkerheten og rettssikkerheten.

Arbeiderpartiet står fast på at mennesker som uberettiget blir utsatt for strafforfølging, skal ha et sterkt rettsvern og en reell mulighet til erstatning. Men vi må også tørre å diskutere hvilke prinsipper som skal gjelde når erstatningsbeløpene blir svært store. Vi snakker om beløp i hundremillionersklassen. Forslaget vi behandler i dag, setter ikke et tak på erstatningen. Forslaget setter et tak på statens objektive ansvar. For krav på over 20 mill. kr, 20,8 mill. kr, vil det fortsatt være mulig å få full erstatning dersom det kan påvises at staten har handlet klanderverdig. For Arbeiderpartiet handler dette om proporsjonalitet. Vi ønsker ikke en utvikling der enkelte erstatningsutbetalinger blir så store at det eventuelt begynner å påvirke hvordan politiet og påtalemyndigheten utøver sin rolle. Vi må sikre at politi og påtalemyndighet får gjøre jobben sin. Samfunnet skal kunne etterforske økonomisk kriminalitet, korrupsjon og andre alvorlige lovbrudd uten at frykten for gigantiske erstatningsutbetalinger blir en faktor i seg selv. Etterforskning i krevende økonomiske saker er ikke en oppgave staten kan velge bort. Likhet for loven innebærer også at loven må virke likt for alle. Derfor mener Arbeiderpartiet at regjeringens forslag representerer en rimelig balanse mellom rettssikkerhet for den enkelte og ansvarlig forvaltning av fellesskapets penger.

Kriminaliteten blir mer organisert, mer teknologisk avansert og mer grenseoverskridende. Da må også politiets virkemidler være oppdaterte og tilpasset virkeligheten. Samtidig er det avgjørende for Arbeiderpartiet at dette skjer innenfor tydelige rettsstatlige rammer. Derfor er denne proposisjonen viktig. Den klargjør lovverket, gir klare hjemler og setter tydelige grenser for bruk av skjult kameraovervåking. Dette handler om effektiv kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om rettssikkerhet, personvern og tillit. Når staten gis inngripende virkemidler, må det være klare vilkår, tydelig kontroll og strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet. Innbyggernes integritet må ivaretas. Folk skal kunne ha tillit til at politiet og PST bruker slike metoder på en trygg, lovmessig og ansvarlig måte. Det er nettopp denne balansen regjeringen legger opp til i dette lovforslaget. Arbeiderpartiet mener derfor at forslagene både styrker samfunnets trygghet og verner de grunnleggende rettighetene som rettsstaten bygger på. Saksordføreren etterspør tempo, tempo, tempo. Det er grunn til å minne om at når det gjelder rettssikkerhet og personvern, kan det å være konservativ – som Høyre tydeligvis ikke har glemt, og det er jeg veldig glad for – være et gode i seg selv, altså det å ta vare på og tenke seg om samt det å ha nøyaktige prosesser og sjekke om dette med kamera på kropp fungerer etter forsøket. Det kan være grunn til å vente på det.

Først vil jeg takke representanten fra Senterpartiet for å vise tillit til at regjeringen utreder dette på en god måte, Jeg vil også gi honnør til representanten Krokeide for festlige hypoteser. Det jeg også ville si, er at ordførere har bedt om dette – veldig mange, faktisk. Med tanke på svar på noe av det Krokeide tar opp – dette med hvor raketter skytes opp, og hvor de lander –, så har ordførere og en del kommuner selv snakket om noen gode løsninger for å unngå dette, og om å gå sammen i en region hvor det er naturlig at kommuner samarbeider, f.eks.

Nyttårsfeiring er for mange et symbol på fellesskap, glede og tradisjon. Nyttårsaften forbindes ofte med pang og glede. Der er vi enig med Fremskrittspartiet. Vi må samtidig erkjenne at privat bruk av fyrverkeri har en bakside. Hvert år opplever mennesker skader, branner oppstår, nødetatene får ekstra belastning, og både kjæledyr, husdyr og ville dyr blir skremt av kraftige smell. Arbeiderpartiet mener derfor at vi må ta disse utfordringene på alvor. Samtidig mener vi at løsningen må være klok, balansert og gjennomførbar. Derfor støtter vi ikke et nasjonalt totalforbud mot privat fyrverkeri. Et slikt forbud vil være et omfattende inngrep i en etablert tradisjon, og det reiser spørsmål om håndheving, ulovlig import og konsekvenser for næringsaktører. Vi mener derfor at det riktige er å gi kommunene større mulighet til å finne løsninger som passer lokale forhold, for utfordringene er ulike rundt om i landet. Det som er riktig i en tettbebygd storby med høy brannfare, er ikke nødvendigvis riktig i en mindre kommune med helt andre forhold. Derfor er Arbeiderpartiet glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget om å gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri i hele kommunen. Det handler om lokalt selvstyre, det handler om trygghet, og det handler om å kunne ta hensyn til både mennesker, dyr, miljø og belastning på nødetatene på en bedre måte enn i dag. Samtidig mener vi det er naturlig å vurdere andre nasjonale tiltak, f.eks. strengere tidsbegrensninger, påbud om vernebriller eller regulering av særlig støyende fyrverkeri. Det kan gi rom for en tryggere feiring i flere kommuner, samtidig som vi opprettholder en ansvarlig fyrverkeribransje. Norsk Fyrverkeriforening fortjener ros for å ha vært konstruktiv i dialogen jeg har hatt med dem. Jeg vil også rose NOAH for deres arbeid for å bringe fram saklig informasjon om dagens nyttårsfeiring og konsekvensene for dyr. Arbeiderpartiet ønsker en nyttårsfeiring som fortsatt kan samle folk, men som samtidig er tryggere og mer hensynsfull overfor både dyr, mennesker og lokalsamfunn. Derfor støtter vi forslaget om å gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri.

Erik Hager (A) [12:51:03] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken. Saken gjelder oppdatering av lovverket med kjønnsnøytrale betegnelser i politiet og i tilknyttet regelverk, i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Forslaget innebærer i hovedsak språklige og tekniske endringer uten realitetsendringer i politiets oppgaver eller organisering. Flertallet støtter regjeringens forslag og viser til at mange av endringene allerede er gjennomført i etaten i praksis. Lovendringene bidrar derfor først og fremst til et mer oppdatert og konsistent regelverk. Med det anbefaler flertallet innstillingen. Jeg vil så gå over til Arbeiderpartiets mening om saken. Forslaget følger Stortingets vedtak fra 2019 om kjønnsnøytrale titler i statlig virksomhet. Flertallet i komiteen – bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti – støtter regjeringens forslag. Endringene er i hovedsak språklige og tekniske og innebærer ingen endringer i politiets oppgaver, organisering eller myndighet. Forslaget innebærer bl.a. at en betegnelse som «lensmann» blir endret til «politistasjonssjef». I tillegg erstattes «namsmann» med «namsfogd» i relevant lovverk. Flertallet viser til at tilsvarende endringer i stor grad allerede er gjennomført i praksis i politi- og lensmannsetaten siden 2021, og at lovendringene derfor i hovedsak innebærer en oppdatering og forenkling av eksisterende lovverk. Arbeiderpartiet legger videre til grunn at endringene gjennomføres innenfor ordinære administrative rammer, og at det ikke går på bekostning av arbeidet med politiets bemanning, kapasitet eller operative evne.

Når det gjelder omvendt bevisbyrde er det mye interessant i det, og jeg tenker at regjeringen fortsetter å gjøre ting på en kvalitativ god måte og har god gjennomføringsevne. Det å lage gode lover tar litt tid – lover som tåler Grunnloven, lover som tåler å kunne brukes, lover som kan gjennomføres i praksis, og lover som ikke minst opprettholder den høye tilliten til politiet og rettsstaten. Jeg var også til stede på turen med justiskomiteen og kan understreke at det svenske politiet berømmet Norge for alle de gode lovene som er her. De så faktisk til Norge, inklusiv bl.a. arbeidet med å heve aldersgrenser på sosiale medier.

Selvstendig inndragning er ikke bare et enkeltstående lovforslag. Det er en del av en tydelig rød tråd i Arbeiderpartiets arbeid mot kriminalitet som drives av penger, makt, trusler og profittjag. Enkeltpersoners og fellesskapets verdier skal beskyttes. Staten må bruke hele verktøykassen mot dem som bygger makt og rikdom på kriminalitet. Allerede i Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet fast at kampen mot hvitvasking, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet skulle vesentlig styrkes. Lovverket skulle utvides for å innføre sivilrettslig inndragning. Nå følger vi opp. Regjeringen la fram stortingsmeldingen Felles verdier – felles ansvar, den første helhetlige gjennomgangen av økonomisk kriminalitet på mange år, med 47 konkrete tiltak. Siden da har vi styrket politidistriktene og Økokrim i kampen mot hvitvasking og korrupsjon lagt fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet styrket samarbeidet mot økonomisk kriminalitet I dag behandler vi et av de viktigste grepene: selvstendig inndragning. Tar vi pengene fra de kriminelle miljøene, tar vi også bort drivkraften bak mye av kriminaliteten. Straff alene er ikke nok hvis gevinsten blir stående igjen til senere glede. Derfor er dette forslaget viktig. Med selvstendig inndragning kan politi og påtalemyndighet inndra verdier som mest sannsynlig stammer fra kriminalitet, uten at det må bevises nøyaktig hvilken straffbar handling pengene kommer fra. Dette er en reell styrking av samfunnets evne til å slå hardt ned på profittmotivert kriminalitet. Dette viser også forskjellen på å snakke om problemet og å faktisk gjøre noe med det. Denne saken har ligget på ulike regjeringers bord siden 2014, deriblant hos seks–sju justisministre fra FrP. Nå leverer vår justisminister et konkret lovforslag til Stortinget. Arbeiderpartiets linje er klar: Vi skal forebygge mer, avdekke mer og inndra mer, og vi skal fremme samarbeid på tvers av sektorer. Økonomisk kriminalitet rammer ikke bare enkeltpersoner og bedrifter. Den undergraver også tilliten, velferdsstaten og det seriøse arbeidslivet. Derfor er dette en viktig milepæl, og derfor er dette en naturlig del av Arbeiderpartiets arbeid for et tryggere og mer rettferdig Norge.

Inkasso skal sikre at folk betaler det de skylder, og det er viktig for norske bedrifter, men inkasso skal også beskytte folk mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Loven vi styrer etter i dag, er fra 1988. Den er laget før digital masseinnkreving, før automatiserte prosesser og lenge før inkassobransjen håndterte over 100 mrd. kr årlig. Regelverk må alltid være tilpasset virkeligheten og tiden vi lever i. Derfor er det både riktig og nødvendig å få på plass en ny inkassolov, en lov som styrker skyldnernes rettigheter, som tydeliggjør kravene til god inkassoskikk, og som sørger for at brudd på regelverket faktisk får konsekvenser. Dette handler om tillit – tillit til systemet og tillit til at folk behandles ordentlig, også når økonomien er krevende. I denne saken kan det se ut som Fremskrittspartiet er mer opptatt av inntjeningen i inkassobransjen enn av å sikre rettferdighet og et balansert regelverk, særlig for dem som trenger det aller mest. De foreslår å utvide unntak som gjør det lettere for inkassoforetak å beholde gebyrer, selv når regelverket brytes. De mener også at så lenge inkassoselskapet er drevet av en advokat, skal det kunne slippe tilsyn og krav, noe som åpner for omgåelser. De vil tillate at samme selskap driver både oppkjøp av krav og fremmedinkasso, noe som øker risikoen for misbruk. Dette svekker balansen i regelverket, det øker risikoen for useriøsitet, og det kan ramme dem som allerede står i en krevende situasjon, enda hardere. Forskjellen i denne saken er derfor ganske tydelig: Der Fremskrittspartiet prioriterer inkassobransjens handlingsrom, prioriterer vi folks rettssikkerhet, forutsigbare regler og lave gebyrer. Der Fremskrittspartiet risikerer å øke belastningen for folk og bedrifter, vil vi redusere den. Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiets forslag etter all sannsynlighet ikke får flertall, og at vi i dag kan vedta en ny og mer rettferdig inkassolov.

35:11] (ordfører for saken): La meg først takke justiskomiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i behandlingen av denne saken. Saken vi behandler i dag, springer ut av en felles bekymring: utviklingen i ungdomskriminalitet, særlig blant en mindre gruppe unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. I representantforslaget tar Fremskrittspartiet til orde for nye og strengere reaksjonsformer og virkemidler, bl.a. en ungdomskriminalitetsnemnd, flere institusjonsplasser, økt adgang til bruk av lukkede institusjoner og tydeligere vektlegging av samfunnsvern og hensynet til ofre. Hele komiteen ser alvoret i situasjonen. Vi hadde en skriftlig høringsrunde. Vi mottok nyttige innspill fra FO, Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, og fra regjeringen. For Arbeiderpartiet er det viktig ikke å miste av syne fem grunnleggende realiteter: De aller fleste ungdommer begår ikke kriminalitet. Mange av dem som gjør det, har selv vært utsatt for omsorgssvikt eller vold. Forebygging er det viktigste vi gjør. Reaksjonene må være raske og treffsikre når lovbrudd skjer. Tiltakene må både beskytte samfunnet og hjelpe den enkelte ungdom ut av en kriminell løpebane. Balansen mellom forebygging, reaksjon og rehabilitering er helt avgjørende. Arbeiderpartiet mener at innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet først og fremst må starte tidlig. Gode skoler, trygg oppvekst og meningsfulle fritidstilbud er våre viktigste kriminalitetsforebyggende tiltak. Samtidig skal vi være tydelige. Når unge begår alvorlig kriminalitet, skal samfunnet reagere raskt og riktig. Regjeringen har allerede satt i gang gode tiltak: hurtigspor i straffesaker for unge, tettere individuell oppfølging, styrking av ungdomsenheter og pilotering av forsterkede institusjonstilbud. I tillegg arbeides det med nye grep, bl.a. strengere reaksjoner mot kyniske kriminelle som utnytter barn til kriminalitet, og bedre verktøy for politi og barnevern. Når det gjelder forslagene i saken, mener Arbeiderpartiet at flere av dem enten allerede er under arbeid eller må vurderes grundig før de eventuelt innføres. Arbeiderparti-regjeringen er allerede i gang med å se på elementer fra den danske modellen med ungdomskriminalitetsnemnd, men dette må utredes i sammenheng med de ordningene vi allerede har, slik at vi ikke risikerer å skape unødvendig byråkrati. Vi mener også at utviklingen av institusjonstilbudet må bygges på kunnskap og erfaringer fra de tiltakene som allerede nå prøves ut, ikke forhastes gjennom enkeltvedtak. Vi er tydelige på at nye tiltak vi setter inn for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet, må ivareta balansen mellom barnas behov for omsorg og hjelp til å komme ut av kriminalitet og hensynet til samfunnet og ofrene for kriminalitet på en god måte.

Vi snakker mye om ungdom som begår kriminalitet, men vi snakker for lite om hvor den begynner. Den begynner også på skjermene, i algoritmer som forsterker sinne og fristelser. Den har åpne dører til miljøer som gir falsk tilhørighet i nettverk som aktivt rekrutterer unge inn i kriminalitet. Dette er ikke nøytrale plattformer; dette er påvirkningsmaskiner. Da må vi stille et enkelt spørsmål: Hvem er det vi egentlig beskytter – barna eller plattformene? Arbeiderpartiet mener vi må tørre å bruke flere virkemidler. Å heve aldersgrensen for sosiale medier er ett av dem – ikke for å begrense ungdom, men for å beskytte dem mot vold, press og kyniske aktører som vet akkurat hvordan de skal nå dem. Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet er imot å heve aldersgrensen på sosiale plattformer. Forebygging skjer ikke bare i gatene; den skjer der ungdommen er. Der må også politikken være.

Riksrevisjonens undersøkelser om læremidler i skolen er som vanlig en grundig og god undersøkelse, og den er viktig for oss i Arbeiderpartiet, som har lagt stor vekt på at barn og ungdom skal ha tilgang til og bruke bøker og ikke bare nettet for å tilegne seg kunnskap. Opplæringsloven er også klar på dette. Skolen skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det skal kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere sørge for. Riksrevisjonen slår fast at noen av årsakene til mangelen på læremidler handler om at finansieringen ikke er godt nok tilpasset behovene i skolen. Dette er en undersøkelse som er tilbakeskuende, og den spenner dermed over ulike deler av regjeringens prioriteringer, men jeg vil trekke fram at statsråden som sitter nå, har igangsatt en rekke tiltak for å sikre at kommunen i større grad kan kjøpe inn læremidler til de nye læreplanene. Riksrevisjonen har pekt på at elever med særskilte behov ikke har god nok tilgang til tilpassede læremidler. Det synes jeg er alvorlig, men jeg vil trekke fram at statsråden i sitt svar viser at hun også har tatt dette på stort alvor og bevilget penger fra 2023, som er videreført i årene etter. Det har nå ført til at produksjonen av tilrettelagte læremidler har økt, og også det viktigste, at brukerne opplever at læremidlene er nyttige. Komiteen er enig i alle av Riksrevisjonens anbefalinger, og statsråden tar også disse på alvor og vil følge opp, i den grad det ikke er igangsatt. Min oppfordring til alle skoleeiere er å bruke de mulighetene som finnes, slik at alle skoleelever i Norge får de læremidlene de trenger.