OverStortinget

50:58] (ordfører for saken): La meg først starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke alle som har bidratt i høringen, takk til fagmiljøer, organisasjoner, ansatte og ikke minst de som selv har erfaring fra kriminalomsorgen. Denne saken handler om noe helt grunnleggende: Hvordan vi som samfunn behandler mennesker i statens varetekt. Vi vet at omfanget av isolasjon i norske fengsler har vært for høyt. Det har vært rettet alvorlig kritikk, bl.a. fra Sivilombudet. Mange innsatte har i praksis vært isolert store deler av døgnet, med svært begrenset menneskelig kontakt. Dette utfordrer både den enkelte og rettsstaten. Derfor er formålet med lovendringene tydelig: Vi skal redusere isolasjon og styrke retten til fellesskap. Forslaget gir tydeligere retning for bruk av isolasjon og tvang. Det stilles strengere krav til kontroll, og det gir en klar forventning om mer tid utenfor cellen. Dette er viktige grep. Samtidig er ikke dette helt enkelt, for dette handler ikke bare om innsatte. Dette handler også om ansatte. Ansatte i kriminalomsorgen står i krevende situasjoner hver dag. De skal ivareta sikkerheten og forebygge vold, samtidig skal de sikre en verdig gjennomføring av straff. Derfor må lovverket gi klare rammer, men også nødvendig handlingsrom. Isolasjon skal begrenses og brukes som siste utvei. Samtidig må ansatte ha verktøyene de trenger. Dette er ikke bare juss, dette er også praksis. Vi vet at bemanning og aktivitetstilbud betyr mye. For lite ressurser kan føre til mer isolasjon. Derfor må dette følges opp videre. Målet er klart: et mer humant og rettssikkert system. Det er bra for den enkelte innsatte, det er bra for de ansatte, og det er bra for samfunnet. Jeg ser fram til debatten i denne saken.