OverStortinget

Den virkeligheten som blir nevnt her, kjenner jeg. Jeg jobbet som politi inntil jeg begynte på Stortinget. Det er ingen tvil om at politiet i Norge står i et stort spenn: hverdagskriminalitet, barne- og ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og en sikkerhetspolitisk situasjon i endring. Dette er en virkelighet politiet møter hver eneste dag. Det er også i dette bildet vi må se det vi de siste dagene har kunnet lese: at innsatsen mot kriminelle nettverk gir resultater, politiets arbeid treffer, kriminelle miljøer rammes. Det er resultatet av tydelige politiske prioriteringer. Vi har prioritert kampen mot kriminelle nettverk gjennom Gjengpakke 1 og 2, som gir politiet bedre verktøy og større kraft i møtet med organiserte miljøer. Et eksempel på dette er at et av de nettverkene som har blitt omtalt i media de siste dagene, var det nettverket politiet prioriterte høyest, og som nå er tatt ut. I samme sak kunne vi lese om at det nettopp var disse satsingene som gjorde politiet i stand til å kunne håndtere situasjonen med kriminelle nettverk og gå etter dem. Dette er politiske valg, og vi tar dem. Vi har økt politiets budsjetter. Vi har økt opptaket ved Politihøgskolen. Bare i år har vi økt opptaket på Politihøgskolen i Oslo med 25 nye plasser, og vi tar opp et nytt kull i Alta. Vi har også etablert et nytt etterforskningsstudium. Kontrasten til Fremskrittspartiet er tydelig. På deres vakt ble opptaket til Politihøgskolen nærmest halvert. Det er en del av forklaringen på situasjonen i dag. Der man tidligere hadde en reserve som ikke kom ut i jobb, er den reserven nå borte, og en del av det problemet vi diskuterer her i dag, handler bl.a. om mangel på utdannet politi. Med Høyres alternative budsjett ville politiet fått mindre penger, bl.a. som følge av deres ABE-kutt. Hva betyr det i praksis? Mindre ressurser i møte med større oppgaver er feil vei å gå. Trygghet skapes ikke av tilfeldigheter. Det skapes av politiske prioriteringer. Vi har valgt å prioritere, og det gir resultater.