OverStortinget

59:54] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet. Saken gjelder ny inkassolov. Dagens inkassolov er fra 1988, og siden den gang er det mye i samfunnet som har endret seg, også hvordan pengekrav inndrives. Det er også mye av bakgrunnen for det nye lovforslaget fra regjeringen. Inkassolovgivningen skal ivareta flere viktige hensyn samtidig. Det er viktig for at næringslivet skal kunne tilby varer og tjenester på kreditt. Fordringshavere skal ha effektive og forutsigbare muligheter til å kreve inn utestående krav. Samtidig er regelverket nødt til å sikre at innkrevingen skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte, sånn at skyldnere ikke utsettes for et urimelig press eller urettmessige krav. Det har vært jobbet over tid med lovforslaget. En arbeidsgruppe har laget et helhetlig forslag, som også i stor grad danner grunnlag for lovforslaget. Selv om loven er stor og omfattende, er det i stor grad en modernisering og videreføring av gjeldende rett, og også en del innarbeidelse av det som har vært ulovfestet rett. Komiteen har hatt høring i saken, og det var i stor grad også støtte til den nye loven. Komiteen slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny inkassolov. Det fremmes en rekke forslag i innstillingen. I innstillingen fra komiteen fremmer FrP, Høyre og Senterpartiet forslag om at advokater skal kunne drive inkassovirksomhet på samme vilkår som i dag. Utover det legger jeg til grunn at de øvrige partiene gjør rede for sine respektive forslag selv. Fra Høyres side vil jeg for det første gjerne understreke at vi foreslår at advokater fortsatt skal ha mulighet til å kreve inn penger gjennom inkasso. Det er ganske få advokater som driver den form for virksomhet i dag, men særlig for advokater som også i større grad driver en fullservice praksis i distriktene, er dette en del av å løse næringslivets behov. Det bidrar til en rask og smidig løsning av problem, og vi ser ikke behov for å endre det i dag. For det andre er det viktig at loven har en åpning for å ilegge overtredelsesgebyr for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på loven. Men det er verdt å minne om at Stortinget har fattet vedtak om at rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner skal bedres, og det forventer vi at regjeringen følger opp. For det tredje er en ny lov som er mer forståelige og moderne, som vi får i dag, viktig, men det gjenstår også noe implementering av NPL-direktivet, som også vil sørge for lik regulering på tvers av flere europeiske land. Det er viktig at arbeidet med å få implementert det regelverket, også fortsetter med full styrke.