OverStortinget

Som nevnt en drøss av ganger på denne talerstolen, lever vi i en ganske utrygg verden, og det virker som den verdenen blir mer og mer utrygg nesten hver eneste dag. Den utryggheten og de endringene fører til noen endringer også for det norske samfunnet og for norsk akademia. En rekke aktører er betydelig mer interessert i Norge nå enn det de var for bare få år siden. Norsk høyere utdanning og norsk forskning er ikke noe unntak fra det. Snarere tvert imot viser det seg så til de grader, bl.a. ved den komitéreisen utdanningskomiteen var på til Svalbard for bare noen uker siden, at utfordringer med forskningssamarbeid med land vi ikke har andre typer samarbeid med, definitivt er til stede. Da kan man spørre seg selv: Hvorfor er det slik at regjeringen er så passiv i denne saken som de har valgt å være? Jeg registrerer at representanten Horn fra Arbeiderpartiet sier at det oppleves en høy årvåkenhet fra de norske forskningsinstitusjonene og fra regjeringen. Den årvåkenheten opplever ikke jeg, og den opplever ikke Fremskrittspartiet. Snarere tvert imot ser man en handlingslammelse fra både høyere utdanningsinstitusjoner og fra regjeringen selv. Det er et drøss av eksempler på at kritisk informasjon har blitt lekket. Vi har sett at utenlandske aktører f.eks. har fått tilgang på data som viser havbunnen til Norge, som er noe av den mest sensitive informasjonen vi har, og noe Forsvaret vårt bruker enorme ressurser på å unngå at fremmede makter får tilgang på. Det har forskningsinformasjon på avveie klart å legge til rette for at har kommet på avveie. Jeg registrerer også at representanten Horn fra Arbeiderpartiet snakker om at det er en gråsone. På hvilken måte er det en gråsone at kinesiske sikkerhetsmyndigheter krever lojalitetserklæringer signert svart på hvitt fra alle forskere de sender ut av det kinesiske riket? På hvilken måte er det en gråsone at disse aktørene helt konkret er ute etter den informasjonen vi bruker så mye ressurser på å forsøke å bevare? Jeg skulle ønske jeg var like avslappet til dette som både regjeringen og Arbeiderpartiets stortingsgruppe er. Det er jeg ikke. Snarere tvert imot er jeg dypt bekymret for hvordan vår informasjon kommer på avveie, hvordan utenlandske aktører opererer i Norge, og hvordan man dessverre ender opp med at norsk informasjon kommer på avveie. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.