OverStortinget

Det siste halve året har jeg besøkt tre fengsler i Norge: i Evje, i Mandal og i Bergen. Det har vært særdeles nyttig å snakke med ansatte og tillitsvalgte om hverdagen deres og de problemer og utfordringer som er i kriminalomsorgen. En av utfordringene er en økende andel innsatte med psykiske lidelser, som gjør at kriminalomsorgen i altfor stor grad må håndtere personer som har behov for spesialisert psykiatrisk helsehjelp. Problemet er at fengselsbetjenter ikke er sykepleiere. En lovendring i 2017 hevet terskelen for bruk av tvang, men det er helt avgjørende for rettsfølelsen og tryggheten i samfunnet at personer med alvorlige psykiske lidelser som utgjør en fare for sine omgivelser, ivaretas av helsevesenet og ikke overlates til justissektoren. Derfor har vi fremmet forslag nr. 4. Det kanskje største problemet i kriminalomsorgen er, som mange har nevnt, bemanning. Forsvarlig bemanning bør være en selvfølge, og FrP er skuffet over at regjeringen ikke følger opp ord med handling. Faktisk er mangelen på handlekraft slående. En ting man kan gjøre, er å åpne opp for at personell uten den tradisjonelle grunnutdanningen som fengselsbetjent kan gå inn i yrket. Arrestforvarere er et godt eksempel på en kompetent yrkesgruppe med relevant kompetanse som raskt kan benyttes i norske fengsler. Vi trenger sikkerhetskompetanse og praktisk erfaring, ikke bare lang skolegang. Sist, men ikke minst: Det må det bli slutt på at de farligste forvaringsdømte kriminelle sitter i ordinære fengsler. Sivilombudet har påpekt at dette ikke er i tråd med regelverket, og at situasjonen må utbedres. Heller ikke her klarer regjeringen å levere tilstrekkelig, med kun 20 forvaringsplasser etablert i 2025. Derfor fremmer FrP forslag nr. 5, om en forpliktende opptrappingsplan for et tilstrekkelig antall forvaringsplasser. Jeg innledet med å vise til samtalene jeg har hatt med de som jobber i kriminalomsorgen. Dette er dedikerte mennesker som jobber med den aller største entusiasme, men presset i kriminalomsorgen er på et kritisk nivå. Dersom regjeringen ikke tar dette på alvor, må samfunnet betale prisen for dette i tiår framover.