OverStortinget

Vi står i en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer krevende enn på lenge. Det er ingen uenighet om at fremmede staters etterretningsaktivitet rettet mot kunnskap, teknologi og forskning utgjør en reell utfordring for Norge. Det peker både PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet på. Det må vi ta på største alvor, og det gjør vi. Nettopp fordi vi tar sikkerheten på alvor, støtter ikke SV Fremskrittspartiets forslag om å innføre generelle nasjonale forbud eller kategoriske begrensninger basert på forskeres nasjonalitet. Norsk forskning er dypt integrert i internasjonalt samarbeid. Det er slik vi, som en liten forskningsnasjon, får tilgang til verdensledende kompetanse, infrastruktur og ikke minst bidrar til å løse globale utfordringer. Flere av høringsinstansene i saken har vært tydelige på at de ikke støtter forslagene i saken. Universitets- og høgskolerådet, f.eks., mener at å stenge Norge ute fra globalt forskningssamarbeid vil være svært alvorlig for forskningsmiljøene våre, og det er vi nødt til å lytte til. Vi må verne om noen grunnleggende prinsipper i norsk kunnskapssektor. Akademisk frihet, åpenhet og internasjonalt samarbeid er tre av de viktige prinsippene. Ja, de prinsippene må balanseres mot et mer komplekst trusselbilde, men balansen finner vi ikke gjennom brede og kategoriske forbud. Regjeringen legger til grunn at forskningssystemet skal være – jeg siterer – «så åpent som mulig og så lukket som nødvendig». Det støtter SV. Dette betyr nettopp at sikkerheten ivaretas gjennom kunnskap, risikovurderinger og målrettede tiltak, ikke ved å stigmatisere hele grupper av mennesker basert på passet deres. I dag ligger det allerede tydelige krav i tildelingsbrevene om at universiteter og høyskoler skal holde seg oppdatert på nasjonale trusselvurderinger. Stillinger som krever sikkerhetsklarering, skal håndteres gjennom klare og etablerte rutiner. Forslagsstillerne peker på reelle utfordringer, men de løsningene de fremmer, er for kategoriske, for lite målrettede og vil kunne ramme norsk forskning hardt. De kan svekke norske fagmiljøers mulighet til å delta i den internasjonale forskningsfronten og dermed også vår evne til å utvikle den kunnskapen vi trenger for å styrke både norsk sikkerhet og norsk samfunnsutvikling. Stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» adresserer nettopp de problemstillingene. Der løftes det fram et bredt sett virkemidler som balanserer sikkerhet, internasjonalt samarbeid og akademisk frihet på en langt bedre måte enn generelle forbud. Det er åpenbart mange dilemmaer her, og dette er et felt som krever tett oppfølging framover fra regjeringen. Sikkerhet er viktig, men hvis vi reagerer med tiltak som svekker vår egen forskning, vår egen åpenhet og vår egen evne til å delta internasjonalt, da gjør vi Norge mindre, ikke mer robust. Det er derfor SV ikke støtter forslagene i denne saken.