OverStortinget

Anna Molberg (H) [17:33:54] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag fra Rødt, SV og FrP som foreslår at rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 skal framlegges for klagenemnda for EØS-saker og for Stortinget. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet, og jeg skal nå redegjøre for Høyres syn. Rapporten det er snakk om, er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i departementet, for den borgerlige regjeringen. Utgangspunktet for rapporten var at Solberg-regjeringen ønsket å begrense eksport av trygdeytelser, herunder at man ville minimere at utenlandske statsborgere tok med seg ytelser når de flyttet fra Norge. Rapporten kartla hvilket handlingsrom den borgerlige regjeringen hadde for å kunne stramme inn på reglene. Så kom Nav-skandalen, der mange nordmenn feilaktig ble straffet og mistet trygdeytelser fordi de tok ytelsene med seg til EØS-land. Det ble opprettet en erstatningsordning hvor de rammede skulle få dekket sitt økonomiske tap. I tillegg ble det reist sak for Oslo tingrett, der flere av de rammede ønsket oppreisning utover sitt økonomiske tap. Man ønsket også å bruke denne rapporten som bevis i erstatningssaken, noe tingretten og lagmannsretten avviste fordi rapporten ikke ble regnet som et relevant bevis i saken. Høyesterett avviste også saksøkernes anke. Grunnen til at rapporten aldri har vært publisert, er at det er et regjeringsinternt dokument. Det er helt vanlig praksis at regjering og embetsverk skal kunne ha en intern dialog seg imellom, der regjeringen kan motta frie faglige vurderinger fra fagfolkene i departementet. Innsyn i rapporten ble også avvist av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i 2021. Det er en svært høy terskel for å gi innsyn i slike interne dokumenter, og det følger av langvarig konstitusjonell praksis å ikke gi innsyn. For Høyres del har det vært avgjørende i denne saken at departementet har vurdert denne rapporten som ikke relevant for klagenemndas saksbehandling. Rapporten handler om regelverket for eksport av ytelser til personer bosatt i andre EØS-land, mens trygdeskandalen gjelder regelverket for personer bosatt i Norge, men med opphold i andre EØS-land. Skal slike interne arbeidsdokumenter legges fram uten at det foreligger et ekstraordinært behov, vil dette få uheldige konsekvenser for samspillet mellom framtidige regjeringer og embetsverk, og det kan også svekke tilliten til beslutningsgrunnlaget i framtidige saker. Jeg vil understreke alvoret i trygdeskandalen og de belastningene som er påført enkeltmennesker og deres familier. Det er avgjørende at man rydder opp i disse sakene og at tilliten til forvaltningen gjenopprettes. Samtidig må Stortingets behandling av denne typen spørsmål også skje på en måte som ivaretar grunnleggende konstitusjonelle prinsipper.