OverStortinget

Vi nordmenn bruker mye av inntektene våre til mat. Det har vært en høy prisutvikling på mat de siste årene, men prisstigningen er om lag lik prisveksten på mat i land vi sammenligner oss med. Krigen i Ukraina påvirker norske matpriser og bidrar til prisstigningen vi har sett de siste fire årene. Ser vi på prisutviklingen på mat opp mot lønnsutviklingen, har andelen av lønnen vi bruker på mat, gått betydelig ned gjennom mange år. Det viser at konkurranse virker. At det bare er igjen tre kjeder, og at de kontrollerer 95 pst. av matmarkedet, gjør at vi skal være spesielt oppmerksomme på prisutviklingen, ikke minst sett i sammenheng med at vi bruker veldig mye av fellesskapets penger på å holde matprisene nede gjennom overføringer til landbruket. Konkurransen i det norske dagligvaremarkedet har over tid vært gjenstand for omfattende politisk oppmerksomhet. Det er veldig bra. Flere utredninger, herunder rapporter fra Konkurransetilsynet, NOU-er og analyser fra eksterne miljøer, har pekt på at markedet er preget av høy konsentrasjon og betydelige etableringsbarrierer. Etableringsbarrierene er kanskje en av de største hindrene for en sunn framtid for dagligvarebransjen. Vi kunne med fordel fått flere dagligvarekjeder, noe som hadde åpnet for flere underleverandører, grossister og andre distribusjonsløsninger og bedre konkurranse i markedet, med bedre priser og bedre utvalg for kunden, som en god fortjeneste. Forbrukerne fortjener et bredt utvalg av varer til riktig pris. Skal vi få til det, må vi ha sunn konkurranse, basert på rettferdige og like konkurransevilkår. Menon Economics-rapporten fra 2024, som ble skrevet på bestilling fra regjeringen, peker bl.a. på importvernet, og at det er en viktig hindring for etablering av nye detaljister og grossister, ettersom importvernet gjør det utfordrende for en utenlandsk konkurrent å ta med seg egne varer fra utlandet. Det gjør det også mer utfordrende for nye detaljister uten egen grossisttjeneste å finne alternativer til de integrerte grossistene, står det i Menon Economics-rapporten. Rødt har mange forslag som ved første øyekast kan se gode ut, men som vil ha negative konsekvenser. Høyre mener at flere av forslagene vil svekke investeringsviljen i bransjen og bidra til økte priser og økt byråkrati. Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, er komplekse. Vi i Høyre er imot å innføre tiltak og reguleringer som både er uprøvde og inngripende, og hvor konsekvensene er ukjente. Vi mener man må prioritere tiltak som sørger for innovasjon, effektivisering og nyetableringer i alle deler av verdikjeden. Høyre vil altså stemme imot alle forslagene fra Rødt.