OverStortinget

Det er urolege tider. Det er krig i Ukraina og krig i Iran, prisane aukar, og det er varsla ytterlegare renteauke, Mens andre får høgare bustadlån og mindre på konto, vil altså DNB mest sannsynleg gå med endå større overskot komande år. Men det kan ikkje bety at sjefen i DNB kan fortsetje å få ein lønsauke som langt overgår resten av lønsauken i Noreg. I krevjande tider, der vanlege folk får det tøffare, er det ekstra viktig at regjeringa styrer og sikrar ei utvikling som får dei økonomiske forskjellane ned, sikrar velferda og stiller opp om den norske modellen for lønsdanninga. Og i ei slik tid ikkje berre kan, men bør regjeringa handle. Regjeringa kan begynne å gjere alvor av sine eigne retningslinjer om moderasjon, ikkje berre som ei forventning, men som får konsekvensar, og som blir etterfølgt. Det er altså fem år sidan Støre sjølv sa at han var open for lønsfrys og for å stoppe leiarlønsgaloppen. SV har føreslått leiarlønskommisjon og lønsfrys for dei høgast løna leiarane, som Arbeidarpartiet sjølv måtte gjennomføre når dei sat i opposisjon. No kan dei gjennomføre når dei sit i posisjon. Det er openbert at det går godt i banksektoren, og at det er rom for å hente inn meir til velferda og sikre at ikkje berre dei aller, aller høgast løna toppleiarane får løn, men at det også er mogleg å hente inn meir frå banksektoren for å sikre velferda. Det gjeld spesielt også på finansskatt. Men i dag, på DNBs generalforsamling, handlar det ganske enkelt om at regjeringa kan stemme i tråd med eigne og Stortinget sine reglar og styringssignal, og med det vise at det ikkje berre er tomme ord, men reell handling som må til om denne leiarlønsgaloppen skal stoppast.