OverStortinget

Jeg har med en aldri så liten quiz, og det er: Hvilket parti er det egentlig som står bak disse setningene: De tre dominerende dagligvarekjedene kontrollerer 95 pst. av butikkene, har fullintegrert grossist- og distribusjonstjenester, og tar i stadig økende grad kontroll over leverandørleddet. Integrasjonen gir mindre åpenhet, dårligere konkurranse og gjør det vanskeligere for nye aktører å komme inn i markedet. Og de fortsetter: Manglende tilgang til grossisttjenester på like konkurransevilkår har blitt pekt på flere ganger som en av de viktigste etableringsbarrierene i dagligvaremarkedet. Man skulle jo tro at dette var skrevet av Rødt, eller av SV, MDG eller Senterpartiet, eller et av de andre partiene som i alle fall prøver å foreslå noe her i dag, men dette er altså ført i pennen av Fremskrittspartiet. Det er en problembeskrivelse her som forteller om en tilnærmet monopolsituasjon i det norske dagligvaremarkedet, om store etableringshindringer, dårligere konkurranse, mindre åpenhet, og likevel er det altså ikke et en eneste forslag fra Fremskrittspartiet i denne saken om å gjøre noe med dette. Det fremmes til sammen 16 forslag her. Jeg skjønner at noen av dem er radikale. Jeg hadde aldri håpet å få med Fremskrittspartiet på å utrede offentlige alternativer til dagligvarebutikker, som de nå er i ferd med å få i New York, men noen av forslagene er ganske moderate, som å styrke Konkurransetilsynet, men heller ikke det kan man være med på. Og ikke bare kan man ikke være med på noe noen andre foreslår – man har heller ikke et eneste eget forslag. Min partikollega representanten Jørgensen viste til forrige gang Rødt fremmet forslag om dette. I den saken var det 43 forslag til behandling, og det eneste Fremskrittspartiet den gangen kunne støtte, var at man skulle ha en kartlegging. Det har blitt gjort mye gjøn med regjeringens behov for «å følge situasjonen nøye» de siste årene, men FrP har jo et voldsomt behov for å følge situasjonen nøye i dagligvaremarkedet uten å gjøre noe som helst, der man følger en klassisk se-men-ikke-røre-metode. Det aller merkeligste er at dette er et parti som – sammen med Høyre – tilsynelatende er tilhenger av fri markedsøkonomi og konkurranse, men som altså motsetter seg hvert eneste forsøk på å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet, på å etablere det de selv mener er en problematisk maktkonsentrasjon i dagligvaremarkedet. Man motsetter seg altså alle forsøk på å gjøre noe med det. I mine øyne viser det at de store dagligvarekjedene ikke bare har markedsmakt; de har også betydelig politisk makt. Og det er den politiske makten og det at disse partiene holder sin hånd over de store dagligvarekjedene, her i salen, som gjør at norske forbrukere må betale mer for maten, og at alle andre i den verdikjeden blir avspist med en dårlig deal.