OverStortinget

Vi får vel være enige om at denne saken handler om noe helt grunnleggende i samfunnet vårt – tilliten til matmarkedet, reell konkurranse i matmarkedet, matberedskap og folks mulighet til å ta informerte valg i butikken. Veldig mange forbrukere ønsker informasjon om hva som faktisk ligger bak produktene vi kjøper, og for Miljøpartiet De Grønne er dette et selvstendig og viktig poeng. Et velfungerende marked forutsetter åpenhet også for den enkelte forbruker. Miljøpartiet De Grønne er derfor med på flere forslag i denne saken som handler om å sikre åpenhet og forbrukermakt med reell konkurranse og mangfold, selv om det også er en rekke konkrete forslag og litt detaljerte forslag som vi ikke støtter, fordi de enten sparker inn åpne dører eller bør behandles i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk. I dag er f.eks. terskelen for å definere dominerende stilling høy og uklar i praksis. Samtidig vet vi at tre aktører kontrollerer det aller meste av markedet og grossisttilgangen. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det er fornuftig å tydeliggjøre dette mer, gjøre spillereglene klarere og gjøre det lettere å gripe inn når konkurransen ikke fungerer. Så til dette med egne merkevarer: Dette er en produktkategori og en strategi som har vokst veldig, og det er nå mange produkter med egne merkevarer eid av kjedene i butikkhyllene. Det er lett å se hvorfor: Det kan gi lavere priser, men samtidig gir det dagligvarekjedene enda mer kontroll over hele verdikjeden fra produksjon til hylleplassering og prising. Det kan presse ut uavhengige produsenter, svekke mangfoldet og gjøre det vanskeligere for forbrukerne å vite hvem som står bak produktene. I de siste ukene har vi sett medieoppslag som avdekker f.eks. manglende åpenhet i verdikjeden, bl.a. om hvordan oppdrettslaks i norske butikkhyller – og i eksporten vår, kan vi legge til – har russiske fôrråvarer som forbrukere åpenbart reagerer på, men det har vært skjult. Det at de avsløringene fikk så raske konsekvenser hos de aktørene som var involvert, mener jeg viser veldig tydelig at dette var noe man var klar over at forbrukerne ikke ønsket seg. Hadde det vært åpenhet i bunnen, hadde kanskje ikke russiske fôrråvarer vært brukt i så stor grad av denne oppdrettsprodusenten. Det er et ganske godt eksempel på hvordan det at det er så vanskelig for forbrukerne å vite hvor produktene kommer fra, gjør at det også er vanskelig for aktørene i dagligvarebransjen å ha kontroll i sine verdikjeder. Jeg vil da hoppe til vårt eget forslag, fra Miljøpartiet De Grønne, som handler om å styrke lokale matsystemer. Det tenker jeg er veldig viktig i vår tid, hvor vi trenger mer matberedskap.