OverStortinget

Det er mulig jeg kunne latt det gå, at vi kunne gått videre til neste debatt, og at vi snart kunne spist litt, for det er vel opptil flere i salen som er sulten – men som representant for ytterste venstre, opplevde jeg at innlegget til en viss grad også rammer meg. I mitt innlegg snakket jeg om velferdsstaten, og det er en grunn til det. Når vi bygger robuste samfunn, er vi også i større grad i stand til å møte krise og krig. Det er ikke sånn at vi har to parallelle samfunn i Norge. Det er det samme helsevesenet som skal sikre kreftbehandling og trygge fødsler, som skal lappe sammen soldater eller hjelpe dem som måtte få traumer i en krigssituasjon. Vi er nødt til å sørge for at vi har et velfungerende helsevesen også i krise og krig, og det er venstresidens politikk. Det er venstresidens politikk å sørge for små forskjeller i samfunnet. Det er trygghet for alle. Tillit i samfunnet handler om opplevelsen av å være en del av et felleskap. Gang på gang har jeg og mitt parti også i denne salen tatt til orde for at vi skal sikre at vi har nok kraft i landet. Det gjelder for industrien, det gjelder for lys i husene, og det gjelder selvfølgelig også for Forsvaret. Jeg opplevde at det ble en veldig ensidig framstilling fra forrige taler. Vi på Stortinget er – til veldig mange andre lands overraskelse – enige om en satsing på Forsvaret, og så er vi uenige om hvordan vi bygger et robust samfunn. For venstresiden vil de kollektive løsningene alltid være den riktige veien. Det gjelder også i møte med krig og krise.