OverStortinget

Det er interessant og påfallende at det er så stor avstand i virkelighetsoppfatningen mellom statsadvokatembetene i dette landet og fagfolkene og da statsråden selv. Oppfatningen der ute er at pasientene i dag i realiteten blir svingdørspasienter fordi man ikke har nok kapasitet, og de som får benytte seg av kapasiteten som finnes, er mennesker som har fått en tvangsdom på seg. Det er oppfatningen til veldig mange der ute, som jeg refererer til, men statsråden er tydeligvis fullstendig uenig. Man kan jo undre seg over om man egentlig har bakkekontakt med dem som står i dette, både i helsesektoren og i justissektoren. Det vi også har fått høre, fra pårørende, er at hensynet til enkelte pasienter om å få være alene vektes tyngre enn kjent historikk med selvskading og selvmordsforsøk, og vi har sett at det har resultert i gjennomførte selvmord. Hva tenker statsråden om det?