OverStortinget

Det var en del angrep her fra Arbeiderpartiet som ikke kunne stå uimotsagt, og det er en del forutsetninger som er mildt sagt misvisende. Man framhever CO2-kompensasjon. Fremskrittspartiet mener også at det er riktig å ha CO2-kompensasjon til industrien. Problemet er bare at den CO2-kompensasjonen kommer på grunnlag av urealistiske klimakrav, CO2-avgifter i Europa som smitter over på Norge, og som fører til et behov for å kompensere for ulempene dette medfører. Europeisk klimapolitikk er et lappeteppe av krav og kriterier, og det er særdeles vanskelig å holde seg innenfor, men også særdeles vanskelig å drive lønnsomt når man hele tiden har økte avgifter og nye krav å forholde seg til. Da kommer det igjen stadig nye kompensasjoner. Fremskrittspartiet mener at det smarteste hadde vært å la være å innføre krav og kriterier som medfører behov for kompensasjon i etterkant, men der står vi tydeligvis ganske alene, for veldig mange andre mener at høyest mulig krav og mål er veien å gå, selv om det er særdeles kostbart og særdeles lite effektivt. Så har man havvind. Det man ser nå når det gjelder Sørlige Nordsjø II, som man skal bruke titalls milliarder på, er at prosjektet ser ut til å være satt på pause. Bestillingene til transformatorprodusentene er nå, så vidt jeg kan se, satt på pause. Det ser ganske kritisk ut for regjeringens storstilte satsing – og eneste satsing – på havvind. Man har allerede en eksportnæring, og det er uten å ha et etablert hjemmemarked. Det er veldig bra. Det er kjempebra at norske aktører er aktive innen havvind globalt. Det heier Fremskrittspartiet på, men når man har en etablert industri som omsetter for 50 mrd. kr–60 mrd. kr i året, ser vi ikke helt grunnen til at man skal bruke tilsvarende sum her hjemme for å bygge et norsk hjemmemarked, med den begrunnelsen at vi skal bygge en eksportindustri. Den er jo der allerede. Det blir også nevnt virkemidler og skatt. Aktiv næringspolitikk har jeg nevnt tidligere, og jeg har tatt det opp utallige ganger her fra talerstolen. Man har en regjering som prøver å plukke vinnere, men som i størst grad har vært flink til å plukke tapere. Det samme ser man med Nysnø. Det var et dårlig vedtak da det ble opprettet, i 2017 under Solberg-regjeringen, og vi ønsker å legge det ned. Det er fordi vi ikke ser noen grunn til at et forvaltningsfond skal sitte borte i Stavanger og investere i andre pengemarkedsfond og grønne fond med et klekkelig, høyt forvaltningshonorar. Vi har mer tro på private investorer. Vi har mer tro på å senke skatter og avgifter, forenkle, avbyråkratisere og avregulere. Det er det som vil være framtidens industri og næringsliv.