OverStortinget

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:21:20] (komiteens leder og ordfører for saken): Telenors virksomhet i Myanmar reiser prinsipielle problemstillinger om statlig eierskap i selskaper som opererer i høyrisikomarkeder, herunder om aktsomhetsvurderinger og forhold mellom forretningsmessige hensyn, sikkerhet for ansatte og ivaretakelse av lokalbefolkningens menneskerettigheter. På tross av at komiteen har bedt om det ved flere anledninger, har ikke næringsministeren utlevert eierdialogen Næringsdepartementet har hatt med Telenor ASA. Det er helt sentrale dokumenter, ettersom de kan inneholde informasjon som er relevant for komiteen, og som komiteen bør kjenne til, for det vil bidra til og er helt sentralt for å opplyse saken kontrollkomiteen har tatt initiativ til, altså kontrollsak om det politiske ansvaret for mulige menneskerettighetsbrudd i Myanmar gjort av Telenor ASA. Vi hadde fra komiteens side forventninger om at disse dokumentene ville bli utlevert, men måtte konstatere at det ikke nødvendigvis var riktig å bruke mer tid på det. Derfor velger vi en annen løsning, som handler om å benytte den muligheten vi har til å gi det oppdraget til Riksrevisjonen. Det er egentlig det denne innstillingen handler om i dag. Det er å sørge for at Riksrevisjonen får oppdraget med å sørge for å revidere statens eierstyring i Telenor ASA tilknyttet deres virksomhet i Myanmar. Så mye som saksordfører – nå skal jeg ta av meg saksordførerhatten og snakke noe friere. Det som har skjedd i denne sakens anledning, er svært spesielt. Etter mitt skjønn er det vanskelig å se noe annet enn at Telenor med sin virksomhet i Myanmar i beste fall har muliggjort grove menneskerettighetsbrudd, i verste fall med viten og vilje har akseptert at alvorlige menneskerettighetsbrudd har skjedd i Myanmar, etter Telenors forgodtbefinnende. Da er det særdeles viktig at vi har innsyn og oversikt over hvorvidt det påhviler et politisk ansvar, dvs. om man fra regjeringens side, i sin eierskapsstyring via Næringsdepartementet, har vært informert, kjent med og akseptert at disse menneskerettighetsbruddene kunne skje. I så fall er det dypt alvorlig og må få følger. Da er det veldig rart at vi opplever at næringsministeren velger ikke å etterkomme komiteens forespørsler om innsyn i de relevante delene – for det er det vi har snakket om hele tiden – av eierskapsstyringen av Telenor som angår Myanmar og den virksomheten der. Vi har hatt flere runder med brevvekslinger, og det har vært nektet utlevert til kontroll- og konstitusjonskomiteen – etter mitt skjønn i strid med Grunnloven § 75 f. Jeg mener det er svært alvorlig, og det har satt oss flere måneder tilbake fra å kunne finne sannheten i denne saken. Da gjør vi det nest beste, og jeg tror egentlig det er helt greit, for i en tid hvor tilliten til norske institusjoner ikke står særlig høyt i kurs, dessverre iberegnet Stortinget, har faktisk Riksrevisjonen tillit. Jeg har tillit til at Riksrevisjonen gjennom sin revidering av statens eierstyring i Telenor ASA kan komme til bunns i hvorvidt det er politisk involvering i de beslutningene som er tatt, og har vært politisk aksept for at det kunne begås grove menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Saken i dag handler om å få på det rene den sannheten. Da sender vi det oppdraget til Riksrevisjonen.