OverStortinget

Riksrevisjonen har levert to rapporter som gir oss et tydelig og alvorlig bilde av tilstanden i totalforsvaret og av sikringen av havner. Det er kritikk vi skal lytte til. Hovedbildet er klart: Samordningen er ikke god nok. Det gjelder mellom ulike departementer og mellom stat og kommuner/fylkeskommuner. Forberedelsene er ikke tilstrekkelige, og særlig den sivile delen av totalforsvaret har svakheter. Det er alvorlig. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er utfordringer som har oppstått over natten. Det er heller ikke utfordringer som kan løses med ett enkelt vedtak. Dette krever systematisk arbeid over tid. Derfor er det også viktig å løfte fram det arbeidet som nå er i gang: Regjeringen har styrket samarbeidet mellom sivile og militære aktører. Totalforsvaret har fått en tydeligere plass i den sikkerhetspolitiske tenkningen, og det arbeides mer systematisk med planverk, øvelser og beredskap. Det er bra, men det er ikke tilstrekkelig, for det Riksrevisjonen peker på, er ikke først og fremst mangel på vilje, men mangel på gjennomføring og samordning i hele systemet. Det er nettopp her havnene blir så viktige. Havnene er kritisk infrastruktur. De er avgjørende for forsyningssikkerheten vår, og de er avgjørende for mottak av allierte styrker. De er også avgjørende for at både sivilsamfunnet og Forsvaret skal fungere i en krise. Likevel viser rapporten at det finnes sårbarheter. Ansvarsforhold kan være uklare. Samordningen er ikke god nok, og oversikten over risiko og avhengigheter er ikke alltid tilstrekkelig. Dette er ikke bare vurderinger på papiret. I den muntlige høringen Stortinget har gjennomført om rapportene, fikk vi bekreftet dette fra aktørene selv. De som jobber med dette til daglig, peker på de samme utfordringene: behov for klarere styring, behov for bedre koordinering og behov for tydeligere avklarte roller mellom sivile og militære aktører. Når både Riksrevisjonen og fagmiljøene peker i samme retning, da har vi et særlig ansvar for å følge opp. Dette handler ikke bare om struktur og organisering, det handler om evnen til å håndtere en krise når den faktisk oppstår. Da må rollene være klare, og da må samhandlingen fungere. Vi må ha systemer som er testet, og ikke bare planlagt. Derfor må vi nå må gjøre to ting samtidig. Vi må fortsette det langsiktige arbeidet med å styrke totalforsvaret i hele bredden av samfunnet, der særlig også øving på krise og krig i kommuner og annet sivilt samfunn må løftes og bli gjennomført. Vi må også sørge for tettere oppfølging der vi vet at utfordringene er størst. Havnene er et slikt område. Derfor foreslår vi i våre merknader at Riksrevisjonen følger opp arbeidet med sikring av havner allerede om to år – ikke fordi vi forventer at alt er løst innen den tid, men fordi dette er et område hvor utviklingen må gå raskt. Her trenger vi tydelig framdrift og ansvarliggjøring. En slik oppfølging vil bidra til å holde trykket oppe, og Stortinget vil få et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen. Totalforsvaret er avhengig av at hele samfunnet fungerer sammen. Det krever klare roller. Det krever god samordning. Det krever at vi faktisk gjennomfører det vi har blitt enige om. Riksrevisjonens rapporter og den høringen vi har hatt, gir oss et solid grunnlag for å gjøre akkurat det. Det er vår oppgave å følge opp på en måte som både tar alvoret inn over seg, og som bidrar til en reell forbedring. Det skal vi gjøre. Saksordfører Selnes takker også komiteen for et godt samarbeid.