OverStortinget

Jeg tror kanskje det er en fordel, både for denne debatten og generelt, at komitélederen ikke lanserer så mange ulike teorier. Stortinget er i henhold til Grunnloven kontrollerende myndighet. Stortinget skal føre den parlamentariske kontrollen av regjeringen og forvaltningen. Så er staten hel- eller deleier i en rekke selskaper, bl.a. en stor deleier i Telenor. Men Stortinget kontrollerer ikke Telenor som selskap. Stortinget kontrollerer regjeringen og forvaltningen, og så er det regjeringen som gjennom sin eierstyring står ansvarlig overfor de hel- eller deleide statlige selskapene. Telenor-saken i Myanmar er svært alvorlig. Det er fryktelig alvorlig, det som har skjedd. Det er ingen tvil om det. Spørsmålet er: Hva er Telenors ansvar, hva er regjeringen som deleier sitt ansvar, og hvordan skal Stortinget som kontrollerende myndighet kontrollere regjeringen i denne svært alvorlige saken? Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt en rekke spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet, til Utenriksdepartementet og til statsministeren. Jeg må si at vi har fått svært omfattende og gode svar, og faktisk kom det fram gjennom svarene at Utenriksdepartementet anmeldte Telenor på et tidspunkt. Det må jo være et bevis på at regjeringen slettes ikke har tatt lett på den alvorlige situasjonen som skjedde i Myanmar. Regjeringen har tatt svært seriøst på den alvorlige situasjonen Telenor var oppe i i Myanmar, ellers hadde en vel neppe gått til anmeldelse av selskapet. Så er det ikke praksis for at regjeringen utleverer dokumenter til Stortinget som har å gjøre med eierstyringen av de hel- eller deleide statlige selskapene, uansett regjering. Jeg hørte at komitélederen var høy og mørk her nå. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet satt i regjering i sju år og hadde akkurat den samme praksisen og argumenterte hardnakket for at vi skulle videreføre den praksisen. Vi må også stille oss spørsmålet: Har Stortinget behov for alle de dokumentene som har å gjøre med eierstyringen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og de selskapene som staten helt eller delvis er eier i? Riksrevisjonen har tilgang til de dokumentene, og derfor er det en fin løsning som vi nå enes om, og som riksrevisjonsloven åpner for, at Riksrevisjonen kan gå inn i de problemstillingene. Igjen vil jeg understreke: Det er en svært alvorlig sak, som en må komme til bunns i.