OverStortinget

Jeg startet innlegget mitt i sted med å si at dette er en veldig bra dag. Selvfølgelig er det det – det er enormt store gjennomslag, viktige gjennomslag for kvinnehelse. Det har vi diskutert veldig mye de siste fire, snart fem årene i Stortinget. Det har vi diskutert veldig mye etter at kvinnehelseutvalget la fram sin NOU. Ja, regjeringen har fulgt opp mye. Det er bra, og det skulle bare mangle. Det har vært et veldig entydig og sterkt krav fra Stortinget i mange år om at dette må løftes. Husk at da kvinnehelseutvalget la fram utredningen «Den store forskjellen», sa de at nesten ingenting hadde skjedd siden forrige offentlige utredning om det samme temaet, i 1999. Det forpliktet det forrige stortinget, det forplikter dette stortinget, og det forplikter også regjeringen. Det er sånn at 96 pst. av kvinner betaler for hormonbehandling selv. Det har vært vitnesbyrd på talerstolen her i dag om hvor viktig det er for mange. Det er viktig for familielivet, det er viktig for den enkelte kvinne, det er viktig for å orke å stå i jobb, det er viktig for å kjenne at man klarer å leve gjennom det som er en fase. Jeg synes helseministeren er fryktelig hårsår når jeg nevner at det ble sagt at overgangsalder ikke er en sykdom. Jeg sa også at det er sant. Det er ikke en sykdom, men at vi ikke i større grad anerkjenner de store helseplagene som er knyttet til overgangsalder, er en utfordring. Det er det vi må ta innover oss. Det er veldig interessant – altså, Arbeiderpartiet må tåle kritikk når de går ut tre dager før valget med to unge nestledere, som det sto i VG, som sa at de skulle bidra til et løft for kvinnehelse, som sa at de skulle innføre hormonbehandling på blå resept. Da nestleder Tonje Brenna fikk spørsmål om hva det ville koste, sa hun: Hva koster det ikke å gjøre det? Så utdyper helseministeren i det intervjuet at man ikke har eksakte tall på dette, at det ikke er gratis, at man må prioritere dette innenfor helsebudsjettene. Ja, det forventer vi at denne regjeringen gjør. Vi forventer at de raskt kommer med en sak til Stortinget om dette, for dette er helt avgjørende viktig. Jeg får bare avslutte med å si at jeg ikke er redd for at vi har litt følelsesladde debatter her i Stortinget, og i hvert fall ikke når det gjelder kvinnehelse, for er det noe dette området trenger, er det engasjement, gjennomslagskraft og handling.