OverStortinget

Dette var en spesiell tilnærming fra foregående taler. Jeg er glad for at det skal på høring, men jeg vil ha handling, og det er faktisk kanskje et par hundre mennesker bare i år som har mistet førerkortet på grunn av en test, hvorav to tredjedeler av dem risikerer å ha mistet førerkortet uten at de egentlig skulle ha gjort det. Det er det som er realiteten. Det er det det handler om. Representanten Blikra synes det er greit at det skal på høring, men vi vet at når det skal på høring, tar det tid. Vi vet ikke hvor lang tid Helsedirektoratet har tenkt å bruke på den høringen. Vi vet ikke hvor lang tid det vil vi ta fra Helsedirektoratet har fått den til de går til departementet. Når man leser svarbrevet fra statsråden, kunne man selvfølgelig sett på det med positive briller, men det er viktig å lese hva som står der, for det er veldig mye «vurdere», «om», «mulig», osv. Det bekymrer meg, for det er ikke bare kanskje 150–200 mennesker som har mistet førerkortet sitt fra januar og fram til nå, eller fram til høringen kommer – det er ganske mange hundre før det også. Jeg har snakket med noen av disse, og de er kjempefrustrerte. Det står i brevet at det er mulig å få denne praktiske testen. Det kunne vært morsomt om statsråden fortalte meg hvor mange ganger statsforvalterne i dette landet har vært positive og åpnet for dette for folk som har hatt synsutfall. Det kunne vært interessant. Jeg tror at det er veldig, veldig få. Jeg skjønner selvfølgelig at Arbeiderpartiet vil prøve å si at de synes det er trist at det er litt uenighet, men jeg snakker på vegne av dem som har tatt kontakt, som er frustrerte over regjeringen og Helsedirektoratet. Det siste jeg hørte var at det kanskje var noen nye mennesker i Helsedirektoratet som hadde fått ansvaret for dette. De hadde ikke engang den statistikken som Glaukomforeningen hadde fått tidligere. Helsedirektoratet ba om å få den tilbake fordi de ikke hadde den. Da er jeg litt bekymret for hvor trygg man kan være på at det egentlig er den store viljen til å løse dette. Jeg har holdt på med dette siden 2024. Da var representanten Jone Blikra og jeg på en debatt borti gata her. Da skulle det skje noe fort, og dette hadde høy prioritet. Jeg har stilt statsråden gjentatte spørsmål i denne salen. Jeg har stilt helseministeren gjentatte skriftlige spørsmål. Svaret er at det har høy prioritet, og det jobbes med, men det var altså da representantforslaget kom på bordet at det plutselig så ut til å være noe handling. Jeg er glad for at det nå ser ut til å bli et flertall som overkjører regjeringen, og statsråden har sagt at han skal gjennomføre. For alle disse betyr det i hvert fall at de skal få en mulighet i løpet av et halvt år, for det er den fristen regjeringen har fått på å levere. Jeg tror at alle menneskene dette vedtaket gjelder, er veldig glade for det i dag.