OverStortinget

Etter en flammende engasjert møring kan det være fint med en sindig trønder for å balansere litt i salen. Jeg tegnet meg av flere grunner, litt for å oppsummere debatten som har vært. Både Senterpartiet og Rødt peker på problemer i Nye veier, men det er viktig å forstå at Senterpartiet og Rødt er en del av problemet når de stemmer for et statsbudsjett som svekker Nye veiers rammer. Nye veier ble ikke kompensert for økte driftskostnader, og de har heller ikke blitt kompensert for den ekstraordinære prisveksten vi har sett innenfor anleggsbransjen. Det har FrP tatt hensyn til i våre alternative budsjetter. Hvis dere mener at det er et problem der, må dere vurdere å stemme for et annet budsjett enn det dere har stemt for. Så ble jeg ekstra engasjert av representanten Gunaratnam, som holdt et veldig spesielt innlegg. Dette handler ikke om å snu kappen etter vinden, det er en realitet der ute at forutsetningene er betraktelig endret. De lokalpolitiske vedtakene, stortingsvedtaket, bygget på en forutsetning om at delstrekningene skulle bygges ut sammenhengende, uten opphold. Slik har det ikke blitt, og da er vi nødt til å se på forutsetningene. Det virker på Gunaratnams innlegg som at regjeringen ikke gjør noen ting med vanlige folks problemer. Svaret i sak etter sak er å vente og se, så kanskje vi kommer tilbake til det senere. Det minner litt om det større bildet også når det gjelder avgifter. For Arbeiderpartiet virker det som bilistene er en uuttømmelig pengekrukke. Vi snakker om drivstoff, veibruksavgift og CO2-avgift. Vi har bompenger, vi har piggdekkgebyr, vi har byvekstavtaler og bompenger der også. Melhus er en type kommune som blir rammet av ganske mange av de parameterne, og det må vi ta hensyn til. Det er også viktig å få sagt at bilen ikke er en luksusvare. Bilen er helt nødvendig for at vanlige folk skal kunne leve livene sine i det langstrakte landet vårt. Det forstår FrP, og det er det på tide at også Arbeiderpartiet forstår.