OverStortinget

«Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet at det skal etableres asylmottak i Lødingen kommune. Lødingen kommune har over flere år vært en ROBEK-kommune og jobber med å få kontroll over økonomien. De har derfor bedt om å ikke få en etablering i kommunen denne gangen, da de ikke har økonomisk handlingsrom til å håndtere dette. Til tross for anmodningen til UDI er det besluttet å etablere mottak i kommunen. Hva er årsaken til at kommunen ikke blir hørt, og finnes det overhodet ingen god nok grunn for at en kommune skal bli hørt?» Statsråd Astri Aas-Hansen [13:39:17]: La meg først understreke at jeg har forståelse for Lødingen kommune, som i en periode har hatt begrenset økonomisk handlingsrom, at de opplever en mottaksetablering som krevende. Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for etablering og drift av asylmottak til Utlendingsdirektoratet, UDI. Dette innebærer at UDI gjennomfører offentlige anskaffelser og inngår kontrakter med driftsoperatører for asylmottak. Disse anskaffelsene skjer innenfor rammene Stortinget har fastsatt, og i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet har gitt klare føringer til UDI for etablering av asylmottak. Ett viktig hensyn er at asylmottak skal etableres over hele landet, slik at belastningen ikke blir uforholdsmessig stor på enkelte regioner eller kommuner. Et annet hensyn er at Utlendingsdirektoratet skal ha dialog med kommunene og samhandle med Kommune-Norge, bl.a. gjennom samarbeid med KS. Kommunenes innspill er derfor viktige og inngår i vurderinger av hvor asylmottak skal etableres. Samtidig er det viktig å være tydelig på at UDI ikke selv velger hvilke kommuner det skal etableres mottak i på forhånd. Det er driftsoperatører i markedet som, gjennom åpne konkurranser, tilbyr konkrete bygg og lokasjoner. Først når tilbudene er levert, blir det klart hvilke kommuner som kan bli berørt. Det betyr at UDI kan motta tilbud om mottaksetableringer også i kommuner som selv ikke ønsker mottaksdrift. Når tilbudene er levert, er UDI bundet av anskaffelsesregelverket. Kontrakt skal tildeles det tilbudet som samlet sett er best, basert på de kriteriene som er fastsatt. Normalt omfatter dette pris, kvalitet på tjenestene og egnet bygningsmasse. UDI kan ikke legge avgjørende vekt på forhold som ikke er en del av konkurransegrunnlaget, uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket. Det finnes likevel rom for å ta hensyn til kommunale forhold. UDI kan, når det foreligger saklig grunn, avgrense anskaffelser geografisk eller unnta enkeltkommuner. Slike unntak må imidlertid være avklart før en anskaffelse gjennomføres. I tillegg stiller departementet krav om at særlige utfordringer i kommunens tjenestekapasitet skal inngå i vurderingene, så langt gjeldende regelverk gir adgang til det. Når en mottaksetablering først er besluttet, går UDI inn i tett dialog med den aktuelle vertskommunen og driftsoperatøren for å redusere belastninger og finne gode løsninger lokalt. Jeg har tiltro til at UDI også har etablert en slik dialog med Lødingen kommune. Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:42:20]: Jeg hører svaret, og en saklig og god grunn bør absolutt i høyeste grad være at kommunen ikke har økonomi til å tilrettelegge for de tjenestene som et asylmottak har behov for. I møte med UDIs regiondirektør hevdes det også at det er en mulighet hvis det er en god nok grunn, og at man da vil se på f.eks. tannlegeordningen, at det er noe man kan bidra til å finansiere. Det er ikke en kommunal oppgave, det er jo en fylkeskommunal oppgave. Når en er ROBEK-kommune, medfører det at man er underlagt statlig kontroll og styring gjennom statsforvalteren. Kommunens budsjetter og økonomiplaner skal selvfølgelig godkjennes av statsforvalteren og alle låneopptak må godkjennes. Kommunen har sannsynligvis Norgesrekord i antall år i ROBEK-registeret, og mange av disse årene har den vært vertskommune for asylmottak. Rapporter viser at denne etableringen nok har medført at man har vært alle disse årene i det økonomiske uføret. Synes statsråden da det er riktig av UDI å overkjøre kommunen og den statlige kontrollen man er underlagt av et annet statlig departement ved å påføre kommunen ubudsjetterte kostnader som bryter med statsforvalterens krav til kommunen? Statsråd Astri Aas-Hansen [13:43:29]: Nå er jeg i alle fall usikker på om dette er et spørsmål som egentlig bør rettes til en annen fagstatsråd enn meg. Det jeg kan si, er å gjenta det jeg sa i svaret mitt, at UDI kan, når det foreligger saklig grunn, avgrense anskaffelsen. Men den typen unntak som gjøres må da være avklart før anskaffelse gjennomføres. Jeg forventer, som sagt, og jeg har tiltro til at UDI har etablert en dialog med Lødingen kommune, slik at en kan se på hvordan en kan finne gode løsninger lokalt knyttet til dette mottaket. Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:44:21]: Jeg skjønner selvfølgelig at det er et annet departement som burde ha svart med hensyn til kommunens økonomi. Men det er nå en gang slik at statsrådens ansvarsområde i denne omgangen legger et press på en kommune som er underlagt en statlig styring gjennom statsforvalteren. Nabokommunen Narvik sa ja til etablering av et mottak med kapasitet på 150 stykker, da de mente dette var en håndterbar sak for kommunen. Dette valgte også UDI å se bort fra ved å vedta at det skulle etableres et mottak for 300 stykker. Mitt spørsmål blir til syvende og sist: Ser statsråden at slik overkjøring kan medføre forlengelse i ROBEK-registeret samt kaste flere kommuner inn i dette registeret? Har statsråden til hensikt å be UDI å lytte til de omtalte kommunene ved å etterkomme deres ønsker? Det er nettopp ut fra at UDI kanskje burde ha gjennomført noen samtaler før man besluttet eller gikk til den anskaffelsen. Statsråd Astri Aas-Hansen [13:45:22]: Jeg legger til grunn at UDI har dialog med kommunene og samhandler med Kommune-Norge bl.a. gjennom samarbeid med KS når det gjelder å få innspill, som da vil danne grunnlag for videre vurderinger av hvor asylmottak skal etableres. Jeg har vært inne på anbudsregelverket. Som sikkert også representanten Olsen er klar over, er hvordan anbudsregelverket gjør at en ikke har den fleksibiliteten til å velge og vrake når en har mottatt tilbudene. Så er det en side til, vertskommunetilskuddet som en mottar. Der er det viktig at kommunenes utgifter jevnlig kartlegges, slik at en på bakgrunn av det kan se på innretning og nivå på det i tråd med de ordinære budsjettprosessene.