Dagfinn Henrik Olsen

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

09:02]: I statsrådens svarbrev påpeker han at Avinor allerede vurderer alternative løsninger, men disse har ifølge Avinor betydelig høyere kostnader for både anskaffelse og drift. Statsråden og undertegnede er vel rimelig enige om at uautorisert og ulovlig bruk av droner nær flyplasser er et stort problem, og det har vi jo sett over tid. Jeg håper statsråden også er enig i at det ikke kan dreie seg om pris på et system. Hvis man har et tilgjengelig system som kan avløse et kinesisk produkt, er iallfall undertegnede rimelig klar på at kostnadene ikke må være tematikken her. Hvordan stiller statsråden seg til dette?

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

30:59]: Det var voldsomt til belæring fra forrige taler rundt temaet. Jeg tror nettopp dette som nå er belyst, gir et godt signal om at vi faktisk trenger å tenke oss om noen ganger før vi slår an. Undertegnede er utdannet navigatør og har brukt GPS og disse systemene siden tidlig på 1980-tallet og kan lite grann om det. Når jeg stiller spørsmål om hvorfor man, kanskje, ikke bruker Galileo, er det fordi Galileo har et system som gjør at det er mulig å kryptere systemet, som i neste omgang gjør det mulig at den som er bruker, kan sjekke at det er en reell satellitt en mottar fra, og ikke en jammer. Slik er systemet bygd opp, og ved å bruke GPS og Galileo i lag får man et mye bedre signalmottak. Dette er satellitter som er 20 000 km ute i verdensrommet, det er meget svake signaler når de kommer ned, og de er forholdsvis lette å jamme. Men som sagt, Galileo har et system som gjør at en faktisk kan kryptere systemet, og at brukeren kan identifisere om det er en reell satellitt. Det er utgangspunktet for at Fremskrittspartiet ikke går inn i forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, fordi vi mener at vi ikke skal peke på hvorvidt eLoran eller radiofyrene skal bygges opp igjen og virke. Hvis det finnes et system som man i dag i Norge ikke bruker, bør man se på den muligheten først, for det er et framtidig system.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

25:04]: Ja, det er riktig, de har denne problemstillingen også i EU, men de trekker litt lettere på skuldrene enn vi gjør i Norge, fordi de bruker sitt system og mener det er bedre. Da vil man ikke se graden av konvensjonelle, bakkebaserte anlegg som vi har, som kanskje bare bruker GPS-systemet.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

23:46]: Ja, når jeg henviser til Galileo, er det ikke en spesiell type produsent, men et system EU selv har utviklet, og det finnes fire systemer. Det er også et russisk system som heter Glonass, og et kinesisk som heter BeiDou. Galileo har et helt annet system, for man kan faktisk styre signalene på en mye bedre måte, som gjør at det ikke blir så enkelt å jamme. Hvis man ikke bruker dette i Norge, er min henstilling til statsråden at han snarest ber Avinor om å se på den løsningen, for de som i dag bruker GPS, sier at dette sammenliknet er et mye bedre system å bruke.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

21:40]: Statsråden var selv inne på at man fra EASAs side skal gjøre en revisjon av «performance»-basert navigasjon, men at man i påvente av det også ønsker å beholde konvensjonelt, bakkebasert anlegg som reserveløsning – at man vurderer dette i Norge. Det er en betryggelse, for å si det på den måten, men slik det framgår av både representantforslaget og svaret, kan det se ut til at man fra norsk side utelukkende bruker GPS-systemet som satellittbase. Undertegnede var i Brussel i forrige uke, og jeg stilte EU-parlamentarikere spørsmål om flysikkerhet og jamming. De trakk egentlig ganske lett på skuldrene, for de mente at EUs eget system, Galileo, var en mye bedre løsning fordi det ikke er så lett å jamme. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det slik at man utelukkende bruker GPS, eller har man også Galileo-systemet i bruk i Norge?

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

08:55]: Gjennom flere år har norsk luftfart vært utsatt for forstyrrelser i satellittnavigasjon – GNSS. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 har dette eskalert betydelig. Det vi tidligere oppfattet som et stabilt og pålitelig system, har vist seg å være svært sårbart. Russland bruker jamming og i enkelte tilfeller «spoofing» som virkemiddel. Det rammer norsk luftrom, norsk flysikkerhet og vår nasjonale beredskap. GPS og satellittbasert navigasjon har gitt enorme gevinster gjennom kortere flyruter, lavere drivstofforbruk og mer effektiv luftfart, men denne effektiviseringen skjedde i en tid der mange trodde på varig fred. Krigen i Ukraina har brutalt vist oss at denne forutsetningen ikke lenger holder. Når GNSS jammes, mister flygerne ikke bare navigasjon – de mister også viktige sikkerhets- og varslingssystemer. Det øker arbeidsbelastningen i cockpiten og skaper reelle, dokumenterbare risikosituasjoner. Avbrutte landinger i Øst-Finnmark er ikke teori, men virkelighet. Likevel har Avinor, i tråd med EUs navigasjonsstrategi fra 2020, valgt å bygge ned våre bakkebaserte navigasjonssystemer, og andre konvensjonelle systemer legges ned. Det planlegges nå å fjerne innflygningssystemer ved 18 lufthavner. Den nye flyplassen i Mo i Rana planlegges uten tradisjonelle innflygningssystemer overhodet, kun GPS. Ja, dette gir innsparinger. Avinor har selv anslått rundt en halv milliard kroner spart over ti år. Spørsmålet er til hvilken pris. Uten bakkebaserte systemer må fly ta med mer drivstoff, frakte færre passasjerer og avbryte innflygninger tidligere i dårlig vær. Resultatet blir dårligere regularitet, dyrere billetter og større forskjeller mellom lufthavner, med a- og b-lufthavner. Det er kortbanenettet og distriktene som er de største taperne. Det er pasientene som er avhengig av ambulansefly, som rammes, og det er vår nasjonale beredskap som svekkes. EUs regelverk er ikke til hinder for redundans – tvert imot. EU-forordning 2018/1048 krever at medlemslandene opprettholder konvensjonelle systemer, nettopp for situasjoner med GNSS-bortfall. Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, oppfordrer medlemslandene til å beholde tilstrekkelig bakkebasert infrastruktur mens regelverket nå er under gjennomgang. Det finnes alternativer: eLoran, økt radarveiledning og flere radarstasjoner. Ja, det koster, men det handler ikke om komfort. Det handler om flysikkerhet, beredskap og tillit til luftfarten – hver eneste dag, i all slags vær. Derfor ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026, med en helhetlig gjennomgang av Avinors nedleggingsplaner og konsekvensene for sikkerhet, regularitet og kostnader.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

10:49]: Jeg er enig med statsråden i at et spørsmål som selvfølgelig alltid må ligge til grunn, er at kostnadene ikke kan gå ut av proporsjoner. Men det må iallfall være slik at det ikke nødvendigvis er kostnaden som er utgangspunktet for anskaffelse av nye produkter. Man må klare å løse ut det produktet man har i dag. Man bør iallfall ta initiativ til at kostnad vurderes, men det bør ikke være det som er avgjørende for hvorvidt man går til nye anskaffelser.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

56:38]: Fremskrittspartiet mener at nasjonal sikkerhet og beredskap alltid må ha høyest prioritet. Vi lever i en tid der teknologi utvikler seg raskt, og nye trusler kan komme fra mange hold, både statlige aktører og ikke-statlige aktører. Droner, digital infrastruktur og kritiske systemer kan utgjøre betydelig risiko dersom vi ikke har kontroll over teknologien vi baserer oss på. Spesielt innenfor luftfart er beredskap avgjørende. Vi har sett eksempler internasjonalt hvor droner kan forstyrre flytrafikk, skape fare for passasjerer og ramme kritisk infrastruktur. Derfor må Avinor og andre aktører ha utstyr og systemer som effektivt kan detektere, identifisere og håndtere droner på alle våre flyplasser. Det er ikke bare et spørsmål om operasjonell effektivitet, det er et spørsmål om sikkerheten til tusenvis av reisende hver eneste dag. FrP mener at Norge må stille krav til teknologien vi benytter. Enten det gjelder sensorer, radar eller overvåkingssystemer, skal de komme fra land vi har et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med. Kina er ikke et slikt land. Vi bør ikke og kan ikke være avhengig av utstyr fra aktører som kan ha interesser som strider mot våre nasjonale sikkerhetsbehov. Det handler om å sikre at vi alltid har kontroll over kritisk teknologi, at vi kan handle raskt dersom trusselen oppstår. Den saken vi nå behandler, dreier seg egentlig om at vi ikke har andre valg tilgjengelig enn dagens overvåkningssystem, DJI AeroScope. Om lag 90 pst. av dronene i Norge kommer fra den kinesiske produsenten DJI, og systemet har derfor vært en praktisk og kostnadseffektiv måte å oppdage allmennhetens bruk av droner nær Avinors lufthavner på. Det har blitt referert til denne arbeidsgruppen som har vært nedsatt for å se på systemet. Jamfør deres undersøkelser er det lite sannsynlig at dette systemet har andre funksjoner enn å detektere droner. Det er anbefalt at Avinor fortsetter å bruke dette systemet, gitt at de gjennomfører enkelte risikoreduserende tiltak. Disse tiltakene er Avinor i gang med å gjennomføre. Avinor vurderer allerede alternative løsninger, men disse har ifølge Avinor betydelig høyere kostnader til både anskaffelse og drift. Fremskrittspartiet vil likevel påpeke at det er nødvendig at Avinor innfaser løsninger fra land vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med når dette er tilgjengelig, selv om kostnaden er høyere. Vår sikkerhet kan ikke bestemmes ut fra hva som er billigst, men ut fra hva som er best og sikrest.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

40:14]: Jeg skal svare ut noen av de utfallene som kom til mitt innlegg. Ett dødsfall er ett dødsfall for meget – ja, det er jeg helt enig i. Ett dødsfall i enhver sammenheng er ett dødsfall for meget. Dødeligheten i nord er lavest, men sannelig kunne den ha vært bedre. Det ser vi eksempler på i media. Når det da blir dratt fram ord som at det er populisme å fremme et døgnåpent tilbud – det trengs ingen utredning for å vise til at det faktisk er bedre for innbyggerne i Nordland – da må jeg si jeg blir overrasket. Det er ikke noe verre å si det enn å si at man gir katten i pasientene, når man ikke velger å rette seg etter det folk ber om. Det er faktisk sånn at det var brudd på loven, spesialisthelsetjenesteloven, da Statsforvalteren gikk inn. Da er det slik at undertegnede ikke har et hårstrå på kroppen som har tillit til Helse nord, når de velger å ikke svare på det engang. De sender det videre til statsråden, som sender det tilbake.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

15:11]: PCI-tilbudet kom på plass i Bodø i februar i 2020 etter en langvarig kamp mot UNN-miljøet, som var mest opptatt av egen fortreffelighet, framfor pasientene i Nordlands ve og vel. Debatten som vi har hatt i Norge over tid, har man også hatt i våre naboland, slik som Sverige, som har vesentlig flere tilbud enn vi har i Norge, som det ble redegjort for tidligere i dag. Sverige og Finland har gått i en helt annen retning enn Norge. I Sverige har man i dag konsentrert seg om at det faktisk er bedre med flere PCI-sentre enn færre, men det var ikke uten protester fra de store universitetssykehusene der heller. Man mente at PCI var en høyspesialisert behandling, som dermed hadde behov for de beste legene og et høyt antall pasienter. Der sier de i dag at dette er blitt hverdagskost, det er blitt «kött och potatis». Det er ikke lenger en høyspesialisert behandling. Den har blitt helt vanlig. Dette er ikke teori, det er ikke tall, det er ikke regneark, men dette er mennesker som faktisk dør i påvente av god behandling, mennesker som kunne ha levd dersom døgnåpen PCI i Bodø hadde vært på plass. Vi har flere eksempler på at folk faktisk har dødd på tur til Tromsø, og at de kunne ha overlevd. Det er ikke sikkert de hadde gjort det, men de kunne. Det er bred faglig enighet om at rask PCI redder liv. Likevel sitter regjeringen og støttepartiene og utsetter og trenerer og skyver ansvaret foran seg. Hvor mange liv skal gå tapt før flertallet mener at nok en nok? Vi har hatt flere saker, og vi har sett at Statsforvalteren i Nordland har vært inne. Og det ble etterspurt her: Hva var konklusjonen? Konklusjonen var at det var et brudd på lovverket. Så enkelt var det. Det snakkes varmt om fellesskap, trygghet og likeverdige helsetjenester, men det som er mest provoserende, er at de samme partiene som nå nekter å prioritere døgnåpen PCI i Bodø, for kort tid siden ba om velgernes stemme ved valg. Men realitetene er brutale. Denne saken viser at de i realiteten gir katten i hvor mange som faktisk er i live når det skal stemmes neste gang. Dette bør velgerne legge seg på minne, for når man vet at manglende døgnberedskap koster liv, og likevel lar være å handle, da har man gjort et aktivt valg. Da sier jeg: Tilgi dem ei, de vet hva de gjør. Jeg har sett mange pårørende rundt omkring i Nordland som er veldig opptatt av denne debatten, fordi de nettopp har mistet noen som kanskje kunne ha berget livet hvis behandlingen hadde vært bedre. Fremskrittspartiet sier klart og tydelig at det er uakseptabelt at mennesker i Nordland skal dø fordi Stortinget ikke tør å ta en beslutning. Døgnåpen PCI i Bodø må på plass, og det må vi tørre å gjøre, når Helse nord ikke er sitt ansvar bevisst. Alt annet er en ansvarsfraskrivelse. Alt annet er et svik – mot pasientene, mot fagfolk og mot befolkningen i Nordland.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

56:20]: Når et menneske får akutt hjerteinfarkt, er det ikke rom for systemtenkning, maktkamp eller regionale hensyn. Da handler det om minutter, om kompetanse og om tilgjengelighet. Likevel er det akkurat dette hjertepasientene i Nordland blir møtt med i dag: et system som svikter, og en regjering som ser en annen vei. I Bodø finnes det PCI-kompetanse og moderne utstyr. Det finnes fagmiljøer, det finnes pasientgrunnlag – ja, det finnes faktisk behov. Det som mangler, er politisk vilje og en ledelse i Helse nord som ser hele landsdelen og ikke bare deler av landsdelen. Det er rett og slett uakseptabelt og respektløst overfor nordlendingene. Helse nord og regjeringen har i årevis argumentert med struktur, økonomi og organisering. Dette er ikke gode nok argumenter når konsekvensene er at pasienter i akutt livsfare etter kontortid må flys over lange avstander til Tromsø fordi man nekter å etablere heldøgns PCI-behandling i Bodø. Ja, er man riktig uheldig og får hjerteinfarkt på en dag hvor været er dårlig, er kanskje flyplassen stengt, noe vi har sett ganske ofte den senere tid. Da kan man bare be til høyere makter. Det er i hvert fall ikke faglig forsvarlig eller pasientsentrert, og det i hvert fall ikke likeverdige helsetjenester. Helsepersonell har advart, fagmiljøet har vært tydelig, og pasientorganisasjonene har ropt varsku, men dette neglisjeres. Regjeringen sier at de vil styrke distriktene. De sier at de vil ha trygghet nær folk, men i praksis lar de Helse nord opptre som en sentraliseringsmotor i nord. Resultatet er et a- og et b-lag i hjertebehandlingen, der folk i Nordland, spesielt i den sørlige delen av Nordland, bokstavelig talt må ta risikoen for at systemet skal fungere på papiret, og for å tilfredsstille noen få leger i dette landet som påberoper seg sannhetsgehalten i hjertebehandlingen. Dette handler også om beredskap. Nordområdene løftes fram som strategisk viktige i festtaler og langtidsplaner, men beredskap er mer enn militær tilstedeværelse. Det er også evnen til å gi akutt, livreddende helsehjelp hele døgnet. Når heldøgns PCI ikke finnes i Bodø, svikter også den sivile beredskapen og tilliten til helsetilbudet. Fremskrittspartiet mener det er fullstendig uforståelig at Helse nord og regjeringen ikke ser dette – eller verre, at de faktisk ser det, men lar være å handle. Det er ikke pasienten som skal tilpasse seg systemet, det er systemet som skal være der for pasienten. Et hjerteinfarkt tar ikke pause om natten. Det tar ikke hensyn til helger, budsjettrammer eller regional maktfordeling. Derfor må heldøgns PCI-behandling i Bodø på plass nå – ikke i neste utredning, ikke i neste stortingsperiode, men som en konkret prioritering i norsk helsepolitikk. Det handler om trygghet for pasienten og om tilliten til at staten faktisk stiller opp når det virkelig gjelder. Hjertepasientene i Nordland fortjener samme sjanse til å overleve som resten av Norges befolkning.

Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

53:20]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Jeg går over til en annen problemstilling. Det er nemlig slik at flere entreprenører over hele landet melder om akutt ordremangel som følge av sviktende offentlige utbyggingsprosjekter, særlig innenfor samferdselssektoren og bygg- og anleggssektoren. Det setter både arbeidsplasser, fagmiljøer og lokal verdiskaping i fare, også i Nord-Norge og i Nordland, og kan på sikt svekke Norges gjennomføringsevne for ønskede prosjekter samt medføre at entreprisene faktisk går opp når det blir færre aktører i markedet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre forutsigbarhet i markedet og hindre at levedyktige entreprenører går konkurs som følge av mangel på offentlige oppdrag? Og ser statsråden at en raskere utbygging av Søsterbekk og andre samferdselsprosjekter på vent vil medføre økt aktivitet i en presset bransje?

Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

50:10]: Mitt spørsmål går til statsråden for samferdsel. Ofotbanen ble nevnt i et tidligere spørsmål og blir ofte glemt når det kommer til realitetene. Det er slik at Ofotbanen utgjør bare 1 pst. av Norges jernbanestrekninger, men 60 pst. av tonnasjen fraktet i Norge, går nettopp på Ofotbanen. Det er råvarer fra Sverige som verden både i krise og fredstid er avhengig av for å produsere jern. 90 pst av matvarene inn til Nord-Norge går på den samme jernbanestrekningen, noe den gjør i fredstid, men som en også er nødt til å gjøre i en krise. På toppen av dette har altså Sverige og Finlands inntreden i NATO gitt oss en utfordring i at vi også skal tilfredsstille beredskapen deres med militære kapasiteter. Det ene kan ikke utelukke det andre. Vi er like avhengig av at alle funksjonene fungerer til enhver tid. Mangel på tilstrekkelig krysningsspor på Ofotbanen gjør banen sårbar for stans og forsinkelser og begrenser både godstransport og persontransport og Forsvarets og NATOs muligheter til effektiv forflytning av materiell og styrker. Krysningssporet på Søsterbekk er et konkret, relativt lite tiltak som gir økt kapasitet og bedre beredskap på hele strekningen. Det ble svart på det spørsmålet som ble stilt tidligere, at man var i sluttfasen av planleggingsarbeidet. Da vet jeg ikke hvem som har rett informasjon, for i den informasjonen jeg har, er det ferdig planlagt og klart til å komme i gang, men man mangler pengene. Mitt spørsmål til statsråden blir følgende, ettersom man ikke har prioritert dette i 2026: Hvordan vil regjeringen sikre at krysningsspor på Søsterbekk på Ofotbanen blir realisert snarest mulig sett i lys av næringslivets behov for økt kapasitet, Forsvarets behov og Norges forpliktelser overfor NATO om å styrke transport- og mottakskapasiteten i nord?

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

58:56]: Flytoget er en suksesshistorie i norsk samferdsel, det bør det vel ikke være noen tvil om. Det er et selskap som leverer presist og effektivt, og med høy kundetilfredshet, og det har de gjort år etter år. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet reagerer kraftig når regjeringen nå legger til rette for at man skal svekke eller i realiteten avvikle Flytoget slik vi kjenner det i dag. Flytoget er ikke et problem som må løses, det er et bevis på at konkurranse faktisk virker. La meg ta et sitat fra et fylkesting, fra en av Arbeiderpartiets representanter, da vi for noen år siden diskuterte regionreformen og kommunesammenslåing. Da sa hun som følger: Det blir ikke mer liv i en likkiste om man legger to lik i kista! – Her blir det faktisk ikke heller noe mer liv i liket Vy om man pakker det sammen med Flytoget. Reisende til og fra Oslo lufthavn har fått et tilbud som er raskt, pålitelig og selvfinansierende. Likevel er det dette selskapet regjeringen nå vil ofre fordi fagbevegelsen krever det i ideologiens navn. For Fremskrittspartiet handler dette om valgfrihet for de reisende. Det handler om kvalitet i kollektivtilbudet, og det handler om respekt for et velfungerende system. Når tog går i rute, når kundene er fornøyde, og når økonomien er sunn, da blir spørsmålet: Hvorfor skal staten gripe inn og ødelegge det? Regjeringen snakker varmt om tog, klima og kollektivtransport, men i praksis ser vi det motsatte. Mer sentral styring, mindre konkurranse og dårligere tilbud for passasjerene kommer til å bli fasiten – det tror jeg ikke vi skal være i tvil om engang. Å legge Flytoget inn i en større statlig togstruktur vil ikke gi bedre punktlighet. Det vil ikke gi lavere priser, og det vil ikke gi et bedre tilbud til de reisende. Flytoget har en klar oppgave. Det er å frakte folk raskt og effektivt til og fra mellom flyplassen og Oslo. Det gjør de i dag på en svært god måte. Det er nettopp derfor denne spesialiseringen er en styrke. Når alt skal samordnes, samles og styres fra toppen, er det vi reisende som kommer til å bli taperen til slutt. Fremskrittspartiet mener at staten skal lære av det som fungerer, ikke avvikle det. Vi trenger mer konkurranse i jernbanen, ikke mindre. Vi trenger å fokusere mer på kunden, ikke på mer byråkrati. Flytoget bør bevares som eget selskap, med et tydelig oppdrag og klare krav til kvalitet. Å bevare Flytoget handler ikke bare om tog til Gardermoen, det handler om hvilken retning norsk samferdselspolitikk skal ta, bl.a. innen jernbanesektoren. Fremskrittspartiet velger kvalitet, effektivitet og valgfrihet. Derfor sier vi et tydelig nei til å svekke Flytoget. Avslutningsvis: Jeg vet ikke hvor ofte statsråden reiser med Flytoget, men jeg reiser hver uke. Svært mange ganger er dette flytoget fullt – det er rett og slett fullt – og da skjønner jeg ikke hvordan man skal få det til hvis man skal pakke enda flere inn i det.

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

14:45]: Representanten Tom Einar Karlsen harselerte med at Fremskrittspartiet har satt av penger til krysningsspor på Ofotbanen. Det er nå engang slik at også Arbeiderpartiet lagde en Nasjonal transportplan, NTP, som er – eller iallfall burde være –utgangspunktet for de budsjettene de legger fram. Vi i Fremskrittspartiet lagde også en NTP, og da satte vi av 43 mrd. kr i en beredskapspakke, og vi følger nå opp det. Det krysningssporet det er snakk om, er en del av et dobbeltspor som faktisk ikke er ferdig utredet, og som tar tid. Avslutningsvis tør jeg bare minne Tom Einar Karlsen på at alle budsjettforslag i denne salen er like realistiske, for det finnes ikke et flertall bak noen av dem – ei heller det regjeringen la fram før de startet forhandlingene. Alle er like realistiske, så den pompøse holdningen tror jeg vi skal legge i garderobeskapet.

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

27:53]: Nord-Norge er mest sannsynlig den landsdelen som bidrar mest til verdiskaping per innbygger, gjennom fiskeri, havbruk, energi, mineraler og strategisk tilstedeværelse i nordområdene. Likevel behandles landsdelen gang på gang som et femte hjul på vogna i regjeringens samferdselspolitikk. Regjeringen snakker varmt om nordområdene i festtalene, men når budsjettene legges fram, forsvinner ambisjonene. Det er ord uten handling, og det er folk i Nord-Norge som betaler prisen. Sannsynligvis har Nord-Norge aldri fått en lavere andel av samferdselsbudsjettet enn under dagens regjering. Nordlandsbanen forfaller. Kapasiteten på Ofotbanen er helt i taket. Riksveier og fylkesveier forfaller. Ferjesambandet er upålitelig, og viktige utbedringer forskyves år etter år. Samferdsel handler ikke bare om asfalt og betong. Det handler om beredskap, bosetting og verdiskaping. Det handler om at folk skal komme seg trygt på arbeid, til skole og helsetjenester, og det handler om at næringslivet skal få varene sine fram til markedet. Regjeringen velger i stedet heller å spre midlene tynt utover, samtidig som store prosjekter i nord enten nedprioriteres eller skyves langt ut i tid. Det er et politisk valg, og det er et valg FrP er grunnleggende uenig i. Når regjeringen samtidig snakker om økt militær tilstedeværelse og styrket beredskap i nord, burde det være selvsagt at infrastrukturen følger etter. Det gjør den ikke. Uten fungerende veier, havner og effektive transportårer står beredskapen på leirføtter. Fremskrittspartiet mener at det er på høy tid å gjøre alvor av nordområdesatsingen. Nord-Norge trenger å realisere flere veiprosjekter, en bedre jernbane, havneutbedring, raskere utbygging, forutsigbare finansieringer – ikke flere utredninger og flere løfter, men konkrete investeringer. Skal Nord-Norge være en motor for verdiskaping og trygghet i landet, må regjeringen begynne å behandle landsdelen deretter. Fremskrittspartiet vil prioritere samferdsel i nord fordi det er nødvendig, rettferdig og avgjørende for Norges trygghet. I vårt alternative budsjett øker vi rammene til skred- og rassikring, fylkesveier, riksveier og jernbane, fordi vi ønsker å ta tak i de utfordringene vi har i nord. Et av mange samferdselsprosjekter vårt budsjett har rammer for å ta tak i, er nytt krysningspunkt på Søsterbekk på Ofotbanen, som er gryteklart. Det er klart til å starte opp umiddelbart dersom vårt budsjett blir vedtatt i denne salen.

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

03:33]: Statsbudsjettet for 2026 er nok et bevis på at denne regjeringen ikke tar samferdsel på alvor. Det snakkes varmt om verdiskaping, om næringsliv i hele landet og om trygghet i hverdagen, men når det virkelig gjelder, når investeringene skal på bordet, da svikter regjeringen. Veier, jernbane, ferger og kollektivtransport er selve ryggraden i Norge. Likevel ser vi et budsjett der viktige samferdselsprosjekter skyves ut i tid, der nye prosjekter uteblir, og der vedlikeholdsetterslepet får vokse videre inn i evigheten. Resultatet er køer, flaskehalser og utrygge veier, spesielt i distriktene, men også rundt de store byene. For Fremskrittspartiet er dette uforståelig. Norge er et langstrakt land, og folk er avhengig av vei og transport for å komme seg på jobb, levere ungene i barnehage, få varene fram til markedet eller ambulansen raskt fram når det haster. Likevel velger regjeringen å prioritere symbolpolitikk framfor konkrete investeringer som faktisk gir effekt. Regjeringen snakker om klima, men glemmer at bedre veier, mindre køer og mer effektiv transport også er god klimapolitikk. Stillestående trafikk og omveier er ikke grønne løsninger, men dårlig samferdselspolitikk. Fremskrittspartiet vil noe annet. Vi vil bygge mer vei – raskere. Vi vil prioritere vedlikehold før forfallet blir enda dyrere. Vi vil sørge for at pengene brukes effektivt, slik at midlene faktisk gir mer vei og bedre transport, ikke mindre. Statsbudsjettet for 2026 legger opp til en altfor svak oppfølging av Norges transportbehov. Regjeringens budsjett viser at jernbanen i realiteten får mindre kjøpekraft enn tidligere år, til tross for løfter om offensiv transportpolitikk. Det er ingenting som tilsier at Norge ikke skal ha et veisystem i verdensklasse, og som står seg i all slags vær og trafikk. Vi vil derfor prioritere økte investeringer til riks- og fylkesveier og redusere vedlikeholdsetterslepet. Samferdselspolitikken må ta hensyn til at folk bor, jobber og reiser over hele landet. Det betyr at det må satses på trygge skoleveier, gode fergetilbud, vedlikehold av riks- og fylkesveier samt en kollektivpolitikk som fungerer for brukeren. I vårt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår vi skattelettelser som gir folk mer av egne penger til å prioritere transport, enten det er bil, tog eller buss, samtidig som vi prioriterer investeringer som gir reell nytte i hele landet. Samferdsel er ikke en utgift, det er en investering i verdiskaping, beredskap og frihet i hverdagen. Regjeringens budsjett for 2026 viser dessverre at de ikke forstår dette. Fremskrittspartiet gjør det, og vi vil prioritere der regjeringen svikter. For Fremskrittspartiet er samferdsel et spørsmål om frihet, trygghet og muligheten for alle til å gjøre de valg som passer best for dem og deres familie.

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

50:25]: Jeg takker statsråden for svaret. I dag er altså tiltak for effektive og miljøvennlige havner det eneste som skal få opp aktiviteten rundt sjørelatert transport. Da Fremskrittspartiet var i regjering, hadde vi et prosjekt – som per nå er borte – som undertegnede mener at det kanskje er nødvendig at man ser på hvis man ønsker å få vridd mer gods over til sjø. Man må finne de insitamentene som gjør at vareeier – transportørene – velger dette. Dette håper jeg at statsråden er villig til å se på i framtiden. Hvis man skal få sjøtransporten til å fungere, kan man heller ikke bare satse på fiskerihavner, for å samle godset rundt omkring – på alle øyer og holmer – er ikke formålstjenlig når man skal ut på kontinentet. Da må man samle det på større plasser. Da trenger vi noen grep som gjør at større havner langs kysten i vårt eget fylke, Nordland, er i stand til å ta imot såpass mye gods at det er mulig for en containerbåt som går fra f.eks. Murmansk til Rotterdam, å gå inn til Nordland og hente dette godset. Da må vi ta andre grep enn bare å satse på fiskerihavner.

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

48:20]: For en som har levd av havet hele sitt yrkesaktive liv, som fisker, skipper, fraktebåtreder og statslos, er dette et av statsrådens ansvarsområder som interesserer meg mest. Jeg skal også være så ærlig og si at opp igjennom årene jeg har vært politisk aktiv, har jeg mange ganger irritert meg over at sjøfarten, sjørelatert transport, havner og farleder får så liten oppmerksomhet og en så liten del av statsbudsjettets rammer. Nå tror jeg vi er nede på rundt 2,65 pst. Det er ikke i nærheten av å nå de målene som er nødvendig når sjøtransporten skal være en del av den samfunnssikkerheten vi vet er nødvendig, og når vi vet at sjøtransporten kommer til å fungere best av alle samferdselsårer når det står om det. Hva tenker statsråden rundt disse bevilgningene, og har hun noen plan for å få økt bevilgningene til sjørelatert transport, havner og farleder?

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

41:02]: Vi opplever jo – og det er selvfølgelig statsråden klar over – at Nordlandsbanen er nede i knestående, både på grunn av manglende togsett og på grunn av infrastruktur som ikke er til stede. Det får selvfølgelig de skiftende regjeringer gjennom årtiene ta et ansvar for – det skal ikke bare dagens regjering gjøre. Det som gjorde at jeg tok ordet, er mer et spørsmål om hva dagens regjering bidrar med for å gjøre det statsråden var inne på, med hensyn til Forsvarets behov og samfunnets sikkerhet. Da penser jeg meg over på Ofotbanen og krysningssporet Søsterbekk, som er gryteklart, men mangler finansiering. Når ser statsråden for seg at regjeringen vil legge penger på bordet, slik at dette krysningssporet kan bygges?

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

19:30]: Utgangspunktet for spørsmålet er faktisk at jeg er blitt kontaktet av fylkeskommuner og regionrådene i området rundt Ofotbanen og Nordlandsbanen, og selvfølgelig også av representantens egne politikere i de områdene. Realiteten er altså at f.eks. Nordlandsbanen i revidert statsbudsjett fikk en styrking på 66,8 mill. kr, men i forslaget som nå ligger på bordet fra regjeringen og deres samarbeidspartnere, er rammen redusert med 100 mill. kr. Det er altså en jernbane som i dag står i knestående og mangler fullstendig både retning og vilje. Hvordan ser representanten for seg at det skal være mulig å ta tak i dette? Er det slik at man bare lar Bane NOR kjøre løpet selv, uten at man fra Stortingets side prøver å styre midlene på den måten at man faktisk ser reell verdiskaping også på Nordlandsbanen?

Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10

18:17]: Arbeiderpartiet snakker varmt om nordområdene, beredskap og verdiskaping. I praksis lar regjeringen både Nordlandsbanen og Ofotbanen forfalle – to helt avgjørende jernbanestrekninger for næringsliv, eksport og forsvar. Befolkningen i nord blir nedprioritert med manglende kapasitet, dårlig vedlikehold og fravær av nødvendige investeringer. Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare at Nord-Norge igjen taper konkurransen om samferdselsmidlene, samtidig som både næringsliv, forsvar og lokalsamfunn etterlyser en offensiv satsing på Nordlandsbanen og Ofotbanen? Når vil regjeringen faktisk levere konkrete tiltak som styrker jernbanen i nord?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

00:37]: Ingen saker på Stortinget i forrige fireårsperiode gjorde meg mer opprørt enn pensjonsranet som ble startet av Jens Stoltenberg i 2011. At man skal miste pensjon for å stå i jobb, går på tvers av arbeidslinja, samfunnskontrakten og enhver form for rettferdighet. Samordningsfella er ikke et teknisk avvik i pensjonssystemet. Det er et politisk skapt problem og et alvorlig tillitsbrudd overfor mennesker som har gjort akkurat det samfunnet ba dem om å gjøre: stå lenger i jobb. Dette gjelder særlig ansatte i offentlig sektor født i årene rundt 1954–1962 – mennesker som har stått i arbeid i 40–45 år, som har valgt trygghet, lojalitet og samfunnstjeneste, og som nå opplever å bli straffet økonomisk for det. Disse menneskene ble lovet at arbeid skulle lønne seg. De ble oppfordret til å stå lenger i jobb. De gjorde nettopp det. Resultatet var lavere samlet pensjon enn om de hadde gått av tidligere. Det er dette som er samordningsfella – en felle der økt innsats gir lavere utbetaling, en felle som bryter med all sunn fornuft og med hele bærebjelken i pensjonssystemet og pensjonsreformen. For Fremskrittspartiet er dette et spørsmål om rettferdighet. Det handler om forutsigbarhet. Det handler om respekt for folk som har gjort sin plikt. Vi kan ikke ha et system der staten først lover noe og deretter trekker stigen opp bak folk når regningen skal betales. Fremskrittspartiet mener at samordningsfella må fjernes fullt og helt, ikke gjennom små justeringer og midlertidige plaster på såret, men gjennom en reell og varig løsning som sikrer at arbeid lønner seg også i offentlig sektor. Et pensjonssystem skal være til å stole på. Når tilliten først er brutt, er den vanskelig å gjenopprette. Det minste vi kan gjøre, er å rette opp uretten. Det skylder vi dem som bygget landet, og som forventet at Stortinget gjorde jobben sin. Marie og Steinar sto begge fem år ekstra i samfunnets tjeneste og ble hardt straffet – med 7 000 kr og 9 000 kr i tap hver måned. Det er altså takken for 50 år i samfunnets tjeneste. Mange ender opp med en pensjon som er mindre enn om man aldri hadde jobbet en eneste dag. Vi i denne salen bør stille oss selv spørsmålet om dette er rett. For oss i Fremskrittspartiet er svaret enkelt og greit et høyt og tydelig nei. Det er ikke rett. Nå er ikke KrF i salen, men jeg mener de tydelig har misforstått det som ligger i dette, for vi foreslår ikke å kompensere for det som er historie. Prinsipielt er det feil å endre ordningen, sa ministeren, men det er jo akkurat det som har skjedd. Man har endret ordningen for dem som var i arbeid. Dette er ikke rett, og det eneste ansvarlige er at man retter det opp.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

37:23]: I dag står vi overfor et tema som bærer både historisk tyngde og framtidig ansvar – kompensasjonsordning for våre oljepionerer, de kvinnfolk og mannfolk som med mot og yrkesstolthet bygde opp den norske oljeindustrien. Det er lett å glemme hvor pionerene startet. Uten deres innsats ville ikke Norge ha vært der vi er i dag. Deres arbeid har skapt velferd og arbeidsplasser, fundamentet for den moderne norske økonomien, men i dag står mange av disse pionerene i en situasjon som ikke står i stil med den innsatsen de bidro med. Helseutfordringene har rammet mange hardt. Det er på tide at vi som nasjon viser vår takknemlighet på en konkret og korrekt måte. Fremskrittspartiet mener at regjeringens forslag til kompensasjon er en skammelig behandling av disse menneskene. Disse menneskene fortjener en kompensasjonsordning som gir et både rimelig og rettferdig oppgjør for dem som har båret risiko og skapt verdier for Norge. La meg gjøre det helt klart: Dette handler ikke om privilegier, det handler om rettferdighet. Det handler om å anerkjenne dem som ofret så mye for fellesskapet, og det handler om å bygge et samfunn som tar vare på sine egne, også når tjenestene er over. Noen av disse pionerene har forlatt oss. Vi skulle ha tatt ansvar for lenge siden, og noen lever på lånt tid. Derfor haster det. Oljearbeiderne stilte opp for oss og skapte store verdier for velferdssamfunnet. Nå må vi stille opp for dem. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av å sikre rettferdighet for oljepionerene. «Vi er glade for at vi har en enighet med Senterpartiet og SV om dette» – det er det ikke undertegnede som sier, men Per Vidar Kjølmoen fra Arbeiderpartiet. Er 8 G å stille opp for dem som har tatt risikoen for vår velstand? Nei, det er ikke det. Vi kan ikke lage en ordning som skal definere hvilken erstatning man skal få, ut fra hvor mange operasjoner man har hatt, eller ut fra om man står med foten i graven. Det må være ut fra den jobben man faktisk har gjort for vår velstand. Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan ære den, og vi kan sørge for at de som la grunnlaget for vår velstand, får den verdigheten de fortjener. Med dette ber jeg om støtte til forslaget fra FrP og SV, som er det eneste riktige for å gjøre opp for uretten overfor disse oljearbeiderne vi har unnlatt å ta ansvar for nå over tid. Disse forslagene, som har vært oppe i denne sal gjentatte ganger, kommer til å komme gjentatte ganger – inntil skamvettet har nådd mange nok i denne sal.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

51:00]: Jeg takker for svaret. I et tidligere svar fra helse- og omsorgsministeren – riktignok ikke dagens minister – angående flytting av ambulansebåt fra Vega til Tjøtta, ble det svart ut slik: «Plassering av ambulansebaser må skje etter en helhetlig vurdering av lokal beredskap og innenfor de økonomiske rammene til helseforetaket.» I denne saken har det vært uttalt at flytting fra Sømna til Brønnøysund er nødvendig, for kapasiteten i Brønnøysund må økes. I Vefsn har man med velsignelse fra statsråden lagt ned akuttfunksjonen ved sykehuset, noe som selvfølgelig medfører at man får vesentlig større ambulansekapasitetsbegrensninger, og noe som er en del av det svaret som var opplyst tidligere, rundt at man har hatt en aktivitetsøkning i ambulanseoppdrag. Mener statsråden det er riktig at man skal tømme distriktene for ambulanser, slik at de økonomiske rammene kan holdes, eller vil statsråden ta grep overfor helseforetakene, slik at tryggheten til folk i distriktene ivaretas, f.eks. gjennom å øke rammene til helseforetakene, framfor at kapasiteten går ned?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

49:03]: Jeg takker for svaret. 1 100 underskrifter – det er nesten hele befolkningen i Sømna, og fakkeltoget understreker alvoret når folk føler utrygghet. I Hurdalsplattformen slo daværende regjering fast at de vil sikre en god ambulanseberedskap, særlig der det er langt til sykehusene. Jeg regner med at også denne regjeringen skjeler til tidligere plattform, og at man ikke har endret fokus rundt det å bo langt fra sykehusene. Responstiden i Sømna er i gjennomsnitt 11,5 minutter, og ved en eventuell flytting av ambulansen til Brønnøysund vil responstiden i Sømnas kommunegrense bli 27 minutter og til ytterpunktene nesten en time, som det ble sagt tidligere. Helsedirektoratet anbefaler 20 minutter i grisgrendte strøk og 12 minutter i tettbygde strøk. Synes statsråden at løsningen det legges opp til på responstid, er i tråd med regjeringens eget mål i denne saken?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

46:31]: «Responstiden til ambulansen er et viktig element til de som bor lengst unna sykehusene, og i deler av Nordland opplever folk at tryggheten deres blir fratatt dem når ambulanseberedskapen svekkes og responstiden går opp. Skal vi lykkes med å få folk til å bo utenfor by og regionsentrene, så må folk føle trygghet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en forsvarlig ambulanseberedskap samt ivareta tryggheten til de som velger å bosette seg ute i distriktene, langt fra sykehusene?»

Møte tirsdag den 2. desember 2025 kl. 10

51:27]: Som flere har sagt, har dette forslaget ligget på bordet lenge, og det kunne egentlig vært avklart før vi avsluttet forrige sesjon. Allerede da var det klart at regjeringens forslag ikke ville få flertall, men man ønsket selvfølgelig ikke å ha den saken med som en del av valgkampen, hvis man skulle tvunget dette igjennom. Alle så at man ikke ønsket det, og dermed ble saken utsatt. Det det gjelder i denne saken, er at fiskeren snart er den eneste på båten som ikke er organisert på en annen måte, altså som den eneste som ikke skal ha en pensjon i framtiden. Hvis man er offiser om bord, styrmann eller maskinist, faktisk også stuert, er man organisert andre plasser, og da har man tjenestepensjon. Når det gjelder fiskere, risikerer vi altså at de som begynner etter 1. januar 2026 – eller 1. april, slik det nå ligger an til – skal stå uten en pensjon, inntil de er blitt såpass gamle at de har fått forståelse for at de bør sette av penger til det selv. Det kan vi ikke være bekjent av. Derfor er det løse forslaget som ligger på bordet fra SV, fornuftig, for man må finne en ordning. Det er helt korrekt at man er selvstendig næringsdrivende i form av et lottsystem, men det er ikke gangbart for framtiden å ha det på den måten. De av oss som følger med i Fiskeribladet og i Kyst og Fjord, ser at det verserer historier om fiskeribedrifter eller fiskebåtredere som går konkurs. Hvis fiskerne da sitter med lott som ikke er utbetalt, sliter de med å få utbetalt den lotten fordi det sies til dem: Nei, dere var selvstendig næringsdrivende. Dette er fiskernes lønn. Det er bare det at det er et gammelt system som henger igjen på en sånn måte. Vi må komme oss bort fra at vi skal behandle dem som de eneste som ikke skal ha en slik pensjon. Det forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet, anser jeg ikke som noe annet enn rett og slett en utsettelse for så å komme tilbake med noe lignende. Det er en krampetrekning fra Arbeiderpartiet og regjeringens side for å falle ned på det eneste korrekte, som er at man må sørge for at de unge som velger å jobbe på dekket som fiskere om bord i en fiskebåt – ikke som stuert, maskinist eller styrmann – også skal ha en pensjon i framtiden. Derfor må vi finne en løsning for framtiden som gjør at disse også har en pensjon. I dag har man et system hvor dette bestemmes av omsetningsavgift og premie. Alle og enhver som ser vurderingen fra den partssammensatte arbeidsgruppen, skjønner at arbeidsgiveren ville synes det var helt toppers å få fjernet den utgiftsposten på bunnlinjen – helt toppers. De som står igjen med regningen, er de unge fiskerne som blir sittende uten pensjon.

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

16:16]: Regjeringens trontale var full av svulstige ord, som fellesskap, rettferdighet, klima og utredninger. Virkeligheten i nord handler ikke om fine ord. Den handler om dårlige veier, dårlige ferge- og hurtigbåttilbud, dårlige busstilbud, dårlige flytilbud, dårlige jernbanetilbud og en stat som stadig trekker seg lenger unna ved at den ikke følger opp med nødvendige rammer slik at innbyggerne får et tilstrekkelig tilbud. De fire siste årene har kostnadene for samferdsel økt med 39 pst. i Nordland, og mye av kostnadsøkningen skyldes den hodeløse klimapolitikken som regjeringen fører. Denne kostnadsøkningen har ikke blitt kompensert fra regjeringen, og da blir resultatet kutt i tilbudet til innbyggerne. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for i overkant av halvparten av all offentlig vei i Norge. Kvaliteten på mye av den er dårlig, og vedlikeholdsetterslepet er enormt – ja, i Nordland ca. 14–15 mrd. kr. Størst fare for å forulykke har en på en fylkesvei, og størst fare for å forulykke på en fylkesvei har en i Nordland. Mange av dagens fylkesveier med stort trafikkgrunnlag eller mye næringstrafikk bør kunne omklassifiseres til riksveier, og det må settes av ressurser for å kunne gjennomføre dette. Men så lenge fylkeskommunene har ansvaret, må det følges opp gjennom øremerkede statlige overføringer til fylkesveier. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet er enormt, men selv på riksveinettet er vedlikeholdsetterslepet så høyt som 40 mrd. kr. I Fremskrittspartiets regjeringstid ble vedlikeholdsetterslepet på riksvei redusert, men dit ser det ikke ut som regjeringen vil, da kursen tilsynelatende er satt i en annen retning. Bilen er bærebjelken i transportsystemet når det gjelder både person- og varetransport. Mer enn 80 pst. av persontransporten foregår med bil, og det må legges til grunn at bruken av bil kommer til å øke i tiden framover. Grunnen til dette er at for de fleste av oss er bilen det mest fleksible transportmiddelet og det som gjør at hverdagen henger sammen. Da er det uforståelig at politikere og byråkrater med pisk i form av bompenger, avgifter, dårlige veier og restriksjoner prøver å stoppe oss fra å bruke bilen. Jeg registrerer at regjeringen til stadighet snakker varmt om distriktene, men gang på gang viser de at de ikke forstår hvordan folk faktisk har det i Distrikts-Norge, når bruk av bilen tilsynelatende er et stort problem for regjeringen. Det er langt dette landet, og det meste er nord, var det en som sa. Nå er det på tide at regjeringen tar av seg skylappene og leverer en samferdselspolitikk som innbyggere og næringsliv i nord, ja, faktisk i hele landet, fortjener.