OverStortinget

En undersøkelse gjort på oppdrag av Stockholm Art Week viser at hver tredje svenske ikke kan navnet på en eneste nålevende kunstner. Jeg tror dessverre ikke situasjonen er bedre i Norge. Vi kommer ikke unna at den dannede kulturdebatten her i Norge har en tendens til å drukne, og at det som får oppmerksomhet, er kulturkrig fra ytterfløyene. Det er min påstand at disse kulturkrigene er en motreaksjon på det jeg oppfatter som en institusjonell konsensus blant en del fagfolk i feltet. For all del, jeg er helt enig i at tilstanden for norsk kulturliv er gjennomgående god. Jevne bevilgninger fra staten er selvsagt også en stor del av årsaken til det, men alle samfunnsfelt trenger utvikling, og dersom man skal klare å opprettholde en sterk offentlig finansiering også i framtiden, må engasjementet opp også utenfor våre bobler. Det ansvaret har både statsråden og jeg. Er statsråden enig i at verken hun eller jeg i tilstrekkelig grad klarer å sette en ordentlig kulturpolitisk dagsorden?