OverStortinget

Armlengdes avstand-prinsippet er vi veldig opptatt av, og det er nærmest som en hellig grunnlov å regne innenfor kulturpolitikken. For Høyre vil det aldri bli aktuelt å detaljdiktere hvilke kunstverk som stilles ut, eller hvilke stykker som settes opp. Men jeg mener samtidig at det må være rom for oss politikere til å delta i debatter og sette retning. Det virker vi å være enige om. Jeg tror vi politikere har blitt ganske redde for å bryte dette prinsippet og havne på kant med feltet, også der hvor vi har mulighet til å styre, kanskje særlig dersom styringen går i en annen retning enn den flertallet i kunst- og kulturfeltet ønsker seg – et felt der det er min påstand at det ofte er kort avstand og ikke noe veldig tydelig klart skille mellom hva som er fag, og hva som er smak og verdimessig og politisk overbevisning. Er statsråden enig i at vi politikere er litt for redde for å ta debatter om innhold, på grunn av prinsippet om den berømte lange armen?