OverStortinget

Skal vi ha et fungerende, rettferdig og legitimt system for innvandring, er det avgjørende at systemet for utvisning faktisk fungerer. Den som får opphold i Norge, inngår en grunnleggende kontrakt med det norske samfunnet. Alvorlig kriminalitet er et fundamentalt brudd på denne kontrakten overfor samfunnet, og ikke minst overfor dem som blir berørt av lovbruddene. I tillegg setter det andre innvandrere som følger norsk lov og bidrar til fellesskapet gjennom sitt daglige virke, i et særdeles dårlig lys. Det er ikke først og fremst et regelverk som hindrer oss fra å sende straffede utlendinger til et trygt tredjeland. Det følger allerede av utlendingslovens § 90 tredje ledd at utlendinger som utvises på grunn av kriminalitet, kan uttransporteres til et annet trygt land enn hjemlandet. Og etter § 90 fjerde ledd kan det gis nærmere regler i forskrift. Utfordringene er om det finnes et trygt tredjeland som er villig til å motta straffedømte fra Norge og andre Schengen-stater. Det krever at vi har et nært samarbeid med de andre statene, og det krever at man kontinuerlig jobber for å finne løsninger på denne utfordringen, for det er dette som er hovedproblemet. Denne problemstillingen er utfordrende. Det er svært viktig at regjeringen følger dette opp, og så fort som mulig kommer tilbake med en løsning på hvordan dette skal gjøres. Selv om løsningen kanskje ikke er krystallklar, er det viktig at Stortinget blir informert fortløpende om hvordan denne saken går. Vi kan ikke vedta retningslinjer som går helt på tvers av enhver individuell behandling ved utvisning. Det risikerer å stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes til side av domstolene. Det er det ingen som ønsker. Ved å vedta forslaget fra Fremskrittspartiet kan vi fort komme i en slik situasjon. Regjeringen bør se på og komme tilbake til Stortinget med et regelverk knyttet til utvisning som fører til at flere kriminelle handlinger fører til nettopp det: utvisning.