OverStortinget

La meg først begynne med å ta opp de forslag Fremskrittspartiet er med på. Når mennesker kommer til Norge, møter de et samfunn bygget på tillit – tillit til at vi følger loven, tillit til at vi respekterer hverandre, tillit til at staten beskytter folk som gjør rett. Men den tilliten tåler ikke at alvorlig kriminelle utlendinger får bli i Norge gang på gang fordi systemet alltid finner en ny grunn til å la dem bli. Fremskrittspartiet mener det må være et enkelt og tydelig prinsipp: Begår du alvorlig kriminalitet i Norge, og du ikke er norsk borger, da skal du ut av landet. Opphold i Norge er ikke en premie man beholder uansett hva man gjør. Det er et gode som forutsetter respekt for norske lover og regler. I dag åpner regelverket for utvisning, det er riktig, men problemet er at altfor mange saker drukner i unntak, forholdsmessighetsvurderinger og hensyn som i praksis ofte veier tyngre enn hensynet til ofrene, tryggheten og rettsfølelsen. Da sender vi et feil signal. For hvem er det vi egentlig skal ta mest hensyn til – den kriminelle utlendingen som har brutt kontrakten med samfunnet, eller ofrene som må leve med konsekvensene, den lovlydige innvandreren som bidrar, jobber og følger reglene, foreldrene som er bekymret for barna sine, lokalsamfunnene som rammes av gjengkriminalitet, vold og narkotika? Jeg vet hvem Fremskrittspartiet velger. Nok en gang går Danmark foran. De har varslet en reform der utlendinger som dømmes til mer enn ett års fengsel, som hovedregel skal utvises, uavhengig av oppholdsgrunnlag og av tilknytning. Norge bør ikke stille seg bakerst i køen og vente på enda en utredning, enda en rapport og enda en prosess. Vi bør samarbeide med Danmark, og vi bør lære av Danmark. Ja, Norge har folkerettslige forpliktelser. Ja, vi skal følge menneskerettighetene, men menneskerettighetene er ikke et frikort for kriminelle utlendinger til å bli i Norge. Det er heller ikke en unnskyldning for politisk handlingslammelse. Regjeringen kom med sitt sedvanlige «vi følger situasjonen nøye», «vi skal vurdere det senere», «vi skal utrede det videre», men mennesker som rammes av kriminalitet, trenger ikke flere fine formuleringer, de trenger et system som virker. Manglende returmuligheter kan heller ikke bety at alvorlige kriminelle bare blir værende i Norge. Da må Norge inngå avtaler med trygge tredjeland. Derfor er Fremskrittspartiets forslag klart: Alvorlig kriminalitet skal føre til utvisning. Tilknytning til Norge skal ikke automatisk bli et skjold mot konsekvenser, og dersom retur til hjemlandet ikke er mulig, må Norge ha avtale med trygge tredjeland. Det er rettferdig, det er nødvendig, og det er på tide.