OverStortinget

H ashim Abdi (A) [11:08:43]: Det var et interessant innlegg fra representanten Langfeldt. I motsetning til FrPs likestillingspolitikk handler vår om å åpne flere dører til fellesskapet og ikke lukke dem. Den handler om frihet i hverdagen og om å kunne ta valg uten at kjønn, hvem man elsker, eller hvor man kommer fra, begrenser en – om å bli vurdert for det man gjør, og ikke for hvem man er. Likestillingspolitikken til Arbeiderpartiet, som statsråden redegjorde så godt for, handler nettopp om det, om å flytte barrierer og sørge for at flere slipper til og får reelle muligheter – ikke bare rettigheter på papiret. Samtidig ser vi en utvikling utenfor Norge som vi ikke kan være likegyldige til. I USA utfordres rettigheter mange av oss trodde var trygge. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp svekkes, skeives rettigheter settes under press, og retorikken mot minoriteter blir hardere. Vi er ikke immune mot dette. De impulsene treffer også oss her hjemme, kanskje ikke på samme måte, men vi ser det i hvordan debatten endrer seg i hva som plutselig blir kontroversielt, og hvor fort hensynet til sårbare grupper blir gjort om til et problem. Jeg er faktisk litt usikker på om det innlegget eller budskapet vår konge hadde sommeren 2016, hadde blitt tatt imot på samme måte i dag. Han sa at «nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter» og alt midt imellom – et samlende budskap om hvem vi er som nasjon, og hva vi holder kjært. Jeg mistenker egentlig at de samme partiene som for en måned siden diskuterte en veileder her, og som var veldig uenig i den, veldig provosert av den, hadde vært like provosert over budskapet til kongen. Vi har hatt uttalelser fra andre partier som egentlig går litt i samme retning, f.eks. da representanten Per-Willy Amundsen for noen år tilbake sa at hatefulle ytringer mot minoriteter ikke bør være forbudt, og FrP samtidig foreslo å fjerne rasismeparagrafen. Så vidt meg bekjent har ikke FrP tatt avstand fra det, og det er fortsatt gjeldende politikk. Det er verdt å merke seg. Vi har kommet langt i Norge, men vi er ikke i mål. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, skeive utsettes fortsatt for hat og vold, menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, og mennesker med minoritetsbakgrunn opplever fortsatt rasisme. Det betyr at vi må føre en politikk som faktisk endrer det. La meg si dette: Likestillingspolitikken har alltid møtt motstand. Slik var det med stemmeretten, retten til å elske hvem man ville, rettigheter i arbeidslivet osv. Det er naturlig at det skjer når man utfordrer etablerte mekanismer i vårt samfunn. Det som betyr noe, er hvilke premisser vi lar definere debatten og styre hvilken retning vi dreier politikken. Det har aldri vært mangel på gode intensjoner i likestillingspolitikken, men heller på viljen til å stå i de vanskelige kampene når det virkelig teller, også når debattene blir enda mer polarisert. Enten mislykkes vi hver for oss, eller så lykkes vi i fellesskap. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet fører en politikk som åpner flere dører i fellesskapet og legger an til en bedre likestillingspolitikk.