OverStortinget

Jeg skal ikke holde på lenge, men etter representanten Joel Ystebøs innlegg ble jeg fristet til å komme opp på talerstolen og svare litt på det. Det virker litt som at representanten selv har glemt at han sitter på Stortinget. Man kommer opp hit og nærmest skisserer demokratiets dommedag når man selv blir motsagt, men glemmer at man står på den største talerstolen man har i Norge. Det er ikke modig å gå opp på denne talerstolen og si at det kun finnes to kjønn. Det er ikke der debatten er i Norge. Debatten burde i utgangspunktet handle om hvordan vi tar vare på den delen av vår befolkning som opplever mest hets, som opplever å være overrepresentert i de mørkeste statistikker – ikke å komme hit og være krenket fordi noen er uenige i det utgangspunktet man har. Det er fullt lov. Det er fullt lov til å bli motsagt, det er fullt lov til å være uenig, men debatten burde heller dreie seg om hvordan vi best tar vare på den delen av vår befolkning som har det aller vondest. Hvordan har vi et utgangspunkt og hvordan forfekter vi en politikk som tar best mulig vare på dem? For å gå litt tilbake til den veilederen Stortinget nå har lagt bak seg, hvor statsråden klart har sagt at man tar imot signalene Stortinget har gitt: Der var det representanter som gikk inn hit og nærmest hadde et slags amerikansk utgangspunkt i debatten. Det er ikke modig. Det som er nærmest modig, er å stå opp for dem som trenger oss litt ekstra i vårt fellesskap. Det er de personene som er litt stresset når de går rundt på Karl Johan, som sliter med å holde kjæresten sin i hånden, som er stresset etter å ha møtt hatretorikk i kommentarfelt. Det som er modig, er å ta vare på dem, ikke komme hit og forfekte amerikansk politikk fra talerstolen.