OverStortinget

Jeg synes det er hyggelig at representanten Giske kobler seg på likestillingsdebatten og ikke minst familiedebatten, og også veldig hyggelig at han har lyttet til mitt innlegg. Men Giske har nok ikke helt forstått hva jeg sier i innlegget mitt. Jeg opplever også at han ikke helt har tatt innover seg det faktum at tall fra Nav viser at tre av fire mødre ønsker seg mer tid hjemme med barna sine, og at det igjen fører til at halvparten av norske kvinner, vel å merke de som har råd til det, velger å ta ut ulønnet permisjon med det det innebærer av tapte rettigheter og tapt pensjonsopptjening. Hva tenker Giske om dette paradoksale, at den rigide tredelingen som ble til i likestillingens navn, har ført til det stikk motsatte? Hva tenker han om at bare de som har god råd, skal ha muligheten til å prioritere mer tid med barnet? I den likestillingspolitiske redegjørelsen ble det sagt rett ut at hensynet bak foreldrepengeordningen er tilknytning til arbeidslivet og å fremme likestilling mellom kjønnene. Er Giske enig i dette? Burde ikke strengt tatt det primære hensynet bak foreldrepengeordningen være hensynet til familiene, til barna? Ut fra Giskes varme innlegg om tid sammen med barna, burde han jo være genuint opptatt av nettopp dette. Og mener Giske det er viktigere at foreldre er på jobb med dårlig samvittighet enn at de kan velge å være til stede for barna i en kort barndom? Ja, eller nei? Jeg synes det er så bra at Giske anerkjenner at både mødre og fedre ønsker seg mer tid med barna, at barna ønsker seg mer tid med foreldrene sine, og der er vi så utrolig enige, men hvorfor vil ikke da Giske og Arbeiderpartiet gjøre noe med det?