OverStortinget

Vi må erkjenne at det fortsatt er forskjeller mellom kjønnene i dag. Når Fremskrittspartiet foreslår en kjønnsnøytral likestillingslov, vitner det om manglende historisk perspektiv. Det er bare 113 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, likestillingsloven kom først i 1978, og først i 1993 fikk menn reell rettighet til fedrekvote. Likestilling er ikke noe som har kommet av seg selv, den er kjempet fram, steg for steg. I dag er vi ikke i mål. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i snitt, de er underrepresentert i lederstillinger, og selv i dette huset er det flere menn enn kvinner. Det vitner om at likestillingen fortsatt er et pågående arbeid. Jeg er glad for at FrP nå ønsker å delta i likestillingsdebatten, men når svaret blir å svekke eksisterende rettigheter, går man feil vei. Når man plukker ut enkeltforslag fra mannsutvalget og flytter oppmerksomheten bort fra kvinners rettigheter, reiser det spørsmål om hva som egentlig er målet. Samtidig må vi ta på alvor de utfordringene som også gutter og menn møter. Flere gutter faller utenfor skolen, og da må vi utvikle en mer praktisk og inkluderende skole. Menn topper selvmordsstatistikken, og da må vi styrke psykisk helsehjelp. Jeg skulle ønske at det var det denne debatten handlet om: tiltak som styrker likestillingen og gir alle bedre muligheter. I stedet brukes tiden på forslag som i praksis kan svekke rettigheter kvinner allerede har kjempet så hardt for. Likestilling handler ikke om å ta fra menn eller å gi til kvinner, det handler om å gi alle flere muligheter til å leve livet sitt slik man vil. Hvis vi mener alvor med likestilling, må vi rette innsatsen dit utfordringene faktisk er: i skolen, på arbeidsplassen og i helsetilbudet. Jeg er skuffet over FrP som først nå melder seg inn i likestillingskampen. Jeg kjenner mange kloke mennesker som har ført denne kampen hele livet, som tok kampen for fri abort på 1970-tallet, som sto på kravene for fedrekvoten, og som fylte gatene våre med kjærlighet så også homofile skulle få lov til å gifte seg. Da er det provoserende at FrP, Høyre og KrF, som gang på gang har kjempet mot disse rettighetene – jeg vil gå så langt som å si at vi har rettighetene på tross av, ikke på grunn av dem – nå melder seg inn. Jeg glemmer ikke høsten 2019, da mine rettigheter ble lagt på forhandlingsbordet om regjeringsmakten, eller senest i fjor, da FrP valgte å stå på utsiden av samtykkeloven. Felles ekteskapslov, fedrekvote – forslagene er mange, og høyresiden har stemt dem ned. Jeg vil si til FrP som nå har meldt seg inn i likestillingskampen: Velkommen etter, men ikke si at du støtter likestillingskampen når det kun gagner deg. Det er ikke likestilling – det er historieløst.