OverStortinget

La meg først takke for grundig og godt arbeid i denne saken. Jeg håper at jeg nå i denne saken kan stå og smile på talerstolen, for dette er ikke bare en teknisk ordning, det er politikk som virkelig betyr noe i hverdagen til folk over hele landet vårt. Det betyr masse for de fantastiske menneskene i idrettslaget, i korpset, i ungdomsklubben og for alle som skaper aktivitet og fellesskap. Momskompensasjonsordningen er helt avgjørende for frivilligheten i Norge. Nettopp derfor er forutsigbarhet så viktig. SV har lenge ment at denne ordningen må bli regelstyrt. Frivillige organisasjoner skal vite hva de får, og ikke måtte håpe og gruble fra år til år. Dette vil gjøre det lettere å drive frivillig arbeid i absolutt hele landet, og det gjør frivilligheten mer robust og mer tilgjengelig. Derfor er vi også veldig glade for at Senterpartiet nå har snudd og støtter det samme prinsippet som SV tidligere har fremmet, og som Senterpartiet har stemt imot. Det er bra. Dette handler likevel ikke om hvem som hadde rett først, men om å få på plass bedre politikk. Frivilligheten er en av de viktigste bærebjelkene vi har. Den skaper tilhørighet, den skaper og bygger fellesskap, og den gir barn og unge en plass å høre til. Men den er også sårbar. Derfor er det vi skal gjøre i dag, så viktig. Egentlig er det ganske enkelt: Når frivillige stiller opp uke etter uke, uten lønn, men med en enorm innsats og entusiasme, er det minste vi kan gjøre, å gi dem forutsigbare rammer. De bygger aktivitet i lokalsamfunn over hele landet, de gir barna våre en plass å høre til, og de skaper fellesskap der det ellers kunne vært utenforskap. Da kan vi ikke møte dem med usikkerhet. Så ja, nå er det bra, vi beveger oss i riktig retning. Det er veldig bra at flere nå støtter en løsning som SV har løftet i lang tid. Men viktigst av alt: Dette handler ikke om oss på denne talerstolen, i denne sal. Det handler om alle dem som står ute i hallene, som står på banen uansett vær, dag ut og dag inn. Alle i frivilligheten som stiller opp hver eneste dag, og som får samfunnet vårt til å gå rundt, fortjener bedre enn tilfeldighet. De fortjener forutsigbarhet. Jeg vil gjerne rette en stor, varm takk til alle som står på hver eneste dag i hele landet vårt.