OverStortinget

Jeg vil takke ministeren for redegjørelsen. Jeg synes det var spesielt fint at hun denne gang også trakk fram bl.a. kvinnehelse og ikke minst vold i nære relasjoner. Det har vi utfordret på tidligere når det gjelder disse redegjørelsene. Det er nemlig sånn at vold i nære relasjoner kanskje fremdeles er en av våre livstids største likestillingsutfordringer. Det å være kvinne i eget hjem er for mange rett og slett veldig farlig. Det anslås at dette koster samfunnet rundt 93 mrd. kr hvert eneste år, og da har man egentlig ikke begynt å ta innover seg de menneskelige kostnadene. Det skal selvfølgelig tas på største alvor, og vi skal heller ikke underkjenne at også menn blir utsatt for vold, men det er særskilt viktig å nevne det også i denne debatten. En annen problemstilling er en særs utfordrende stilling for spesielt minoritetskvinner, som er utsatt for sterk, negativ sosial kontroll. Den nye rapporten som kom forleden dag, viser knusende tall og en sterk økning også i henvendelser og saker til kompetanseteamet som jobber med dette. To konkrete eksempler på at man har forsøkt å gjøre noe, men at lite skjer, er at jeg i to spørsmål om saker som angår dette, har fått påvist at få faktisk domfelles for det. Ingen er dømt for kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at vi vet at unge jentebarn fremdeles utsettes for det. Det er også svært få som er dømt for å medvirke til barneekteskap. Det var en stor sak i flere runder i Stortinget de siste årene på at det var noe man virkelig skulle ta på alvor. Det viser at vi har en lang vei igjen å gå. En ting er lovgivningen, men det handler også om implementeringen ute. Det handler om oppfølging. Det handler om ressurser til politiet, ikke minst til påtalemyndighet. Men det handler også om at dersom man skal ta negativ sosial kontroll på alvor, så er man faktisk nødt til å stramme inn og gi politi og påtalemyndighet de virkemidlene som de trenger for å bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet. Videre er det mye man kan si om denne redegjørelsen. Det ble kort nevnt litt om gutter og menns utfordringer. Dessverre, når Fremskrittspartiet i etterkant har fremmet forslag om en kjønnsnøytral likestillingslov for å få bukt med dette og for at gutter og jenter skal behandles likt, har vi fått signaler fra ministeren på at det vil være uaktuelt å støtte. Det synes jeg er synd, for det er nå over to år siden mannsutvalget la fram sin rapport, som viste at gutter og menns utfordringer i dagens Norge ikke tas tilstrekkelig på alvor. Vi har nå fremmet et konkret forslag som mannsutvalget også har tatt opp, men som Fremskrittspartiet ved flere anledninger tidligere har tatt til orde for. Det er litt dumt at man ikke er villig til å gjøre noe med lovverket, som også ville vært et særdeles sterkt og viktig signal til unge menn og gutter som i dag føler at deres utfordringer ikke tas på tilstrekkelig alvor. Det kommer vi nok tilbake til også i senere innlegg og debatter. Jeg vil også, når representanten Benjamin Jakobsen fra Arbeiderpartiet viser til at det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, peke på x antall rapporter som viser hvorfor det er slike forskjeller, og hvordan man kan regne på dette. Konsekvent å si at kvinner tjener 88 pst. av menns lønn, er rett og slett villedende, og vi har en lovgiving som slår klart fast at lønnsdiskriminering på bakgrunn av kjønn ikke er lov. (Innlegg er under arbeid)