OverStortinget

Det var Lossius som fikk meg inspirert til et innlegg til, men først litt om denne LIM-debatten. Det er helt riktig, som en foregående taler sa, at det er Arbeiderpartiet som har styrket den potten. Nå er den vel på 41,9 mill. kr, tror jeg. Det er også helt riktig at det er IMDi som fordeler pengene, og vi skal kanskje ikke blande oss borti det, men personlig må jeg si jeg synes det er rart at LIM ikke får støtte. Jeg synes det arbeidet som Født Fri – Shabana Rehman – og LIM har gjort, er et viktig arbeid som bidrar til likestilling. Så til Lossius: Jeg tror at hvis man går gjennom innlegget mitt, vil man se at sitatene fra Lossius var ganske ordrett det hun sa. Hun snakket om en rigid tredeling. Nei, det er ikke en rigid tredeling. Det er en avsatt kvote til far på 19 uker, hvis man tar 80 pst. lønn, og så er det en avsatt kvote til mor på 19 uker, pluss de tre ukene før fødsel. Resten kan man fordele som man vil. Det er altså fullt mulig å ta 42 uker til mor og 19 uker til far. Det er mer enn to tredjedeler av permisjonen. Det Lossius taler for, er at barnefamilier bør ha mer tid med ungene sine, både mor og far. Det er jeg kjempeenig i. Vi må ha et arbeidsliv som gir rom for det. Vi må ha inntekter for de lavtlønte som gjør at også de kan gå ned i stilling hvis de ønsker det, men det må gjelde både mor og far. Å se for seg at man skal ta fra pappapermen for å gi til mor – det tror jeg i lengden gir mindre likestilling også for mor, for fedrekvoten bidrar til at far tar et større ansvar i hjemmet. Arbeiderpartiet har slåss for et fleksibelt uttak av fødselspermisjonen. Man kan ta den som en redusert stilling over tre år, hvis man ønsker det. Det er fullt mulig. Det er kjempeviktig å slåss for full sykelønn også når barna blir syke. Jeg har ikke inntrykk av at det på høyresiden er samstemmighet og full enighet der. Vi må ha et mer likestilt arbeidsliv, og vi må ha et mer likestilt familieliv. Trygge foreldre gir trygge barn. Det gjelder også mors trygge inntekt. Det er som Silje Hjemdal og Tone Trøen sier: Av og til får vi til noe sammen. Fra 2001 til 2005 fikk vi til et svært barnehageforlik. Det er det største likestillingstiltaket i vår generasjon. Det ble enstemmig vedtatt. Det var riktignok motstand fra regjeringspartiene, både Høyre og KrF, men Laila Dåvøy fra KrF, som da var barne- og familieminister og likestillingsminister, stilte opp og gjorde jobben. KrF stilte opp for full barnehagedekning. Stemmene innad i KrF var også den gangen at dette kom til å gå ut over barna, akkurat som Lossius sier nå. Heldigvis var Laila Dåvøy framtidsrettet. Heldigvis fikk vi til det forliket. Jeg skulle ønske dagens KrF var på samme linje.