OverStortinget

SV er selvsagt helt enig i utgangspunktet for denne saken. Det handler om et ønske om at vellykket integrering skal være avgjørende for den enkelte og for fellesskapet. Vi er også enig i at det å lære norsk, komme i arbeid og delta i samfunnet er helt grunnleggende for å bygge et trygt og tillitsbasert Norge, men etter alt dette skiller vi lag med forslagsstillerne, for vi er ikke enig i forståelsen av hva som faktisk virker. Forslaget om en borgerkontrakt framstilles som noe som er nytt og nødvendig. Realiteten er vel heller at mye av dette allerede er en del av dagens integreringspolitikk: plikter, krav, introduksjonsprogram, språkkrav og aktivitetskrav. Utfordringen i integreringen i dag er jo ikke mangel på kontrakter eller krav. Det er mangel på kapasitet, kvalitet og muligheter som er problemet. SV er bekymret for at dette forslaget først og fremst flytter ansvaret nedover til den enkelte flyktningen, uten å sikre at samfunnet faktisk leverer det vi forventer tilbake. Når det nå foreslås tydeligere sanksjoner, økonomiske reaksjoner og kobling til oppholdstillatelse og statsborgerskap, risikerer vi heller å gjøre integrering til et straffesystem. Det kan svekke tillit, øke utrygghet og i verste fall gjøre veien inn til arbeids- og samfunnsliv mye lengre, ikke kortere. De aller fleste som kommer til Norge, vil bidra. De vil lære norsk, og de vil jobbe. Det mange møter, er ikke mangel på vilje, men for lite norskopplæring, for få praksisplasser, for lite individuell oppfølging og et arbeidsmarked med altfor høye terskler. Vi ser en strukturell rasisme i arbeidsmarkedet. SV mener at dersom samfunnet stiller tydelige krav, må det også stilles bindende krav til myndighetene selv, altså flere timer til norskopplæring, bedre kobling mellom kvalifisering og arbeidsliv og reelle muligheter for varig arbeid, ikke bare midlertidige tiltak og midlertidige relasjoner. Integrering lykkes best når folk møtes med forventninger og tillit, ikke med trusler om tap av rettigheter. SV kan ikke støtte en borgerkontrakt som i hovedsak legger vekt på sanksjoner framfor inkludering og kontroll framfor fellesskap. Vi vil mye heller styrke integreringen gjennom kunnskap, arbeid, fellesskap og like rettigheter. Inkludering skjer i relasjon mellom mennesker, og derfor er inkludering også helt avhengig av ikke bare den enkelte flyktnings ønske om å være med, men fellesskapets vilje til å inkludere. Det er slik vi bygger et samfunn med små forskjeller og høy tillit også i framtiden.