OverStortinget

Etter å ha sittet og hørt litt på debatten her nå kan det nesten virke som at statsforvalterens hovedoppgave er å stikke kjepper i hjulene for planlegging som skjer i kommuner, eller at statlige myndigheter nærmest leter med lys og lykte i alle planer som kommuner eller fylkeskommuner legger fram for offentlig høring, etter feil og eventuelle mangler. Realiteten er jo at de aller, aller fleste planer i kommunal og fylkeskommunal regi går igjennom uten innsigelser. De aller, aller fleste planer går igjennom etter lokalpolitisk godt utøvd skjønn. Vi som storting har gjort vedtak, og regjeringen gjør egne vedtak, som rammer inn hvordan det lokalpolitiske skjønnet skal kunne utøves, ikke fordi det ene vedskjulet, den ene plattingen eller den ene garasjen utgjør den store forskjellen, men fordi alle de ulike garasjene, plattingene eller store endringene som skjer i planen, har betydning for totaliteten. Jeg vil påstå at det er enkelt å unngå innsigelser. Det er bare å forholde seg til de planer, lover og regler som allerede finnes. Noen har tidligere sagt at det finnes to ulike mennesketyper. Det er dem som leter etter rommet utenfor firkanten eller sirkelen, og dem som går i randsonen og leter etter handlingsrom. Hvis lokalpolitikerne ønsker å lete etter handlingsrom, finnes det mye av det i dagens eksisterende planverk. Jeg vil anbefale alle kommunestyrerepresentanter eller fylkestingsrepresentanter å lage gode planer. Gode planer vil stå seg over lengre tid. Behovet for dispensasjoner i gode planer er vesentlig mindre enn i dårlige. Et stort behov for mange dispensasjoner i en plan er ofte et tegn på en gammel plan eller en dårlig plan, og da er det vel også planvask som bør være interessant for gode planmyndigheter. En statsforvalterens oppgave er å sørge for at Stortingets eller regjeringens vilje og politiske vedtak blir gjennomført. Så det å gå til angrep på statsforvalteren, innsigelsesinstituttet eller andre statlige myndigheters utøvelse av det politiske skjønn er feil. Det må heller rettes til andre.