OverStortinget

Jeg tror det er veldig viktig at vi klarer å samkjøre gode intensjoner med et regelverk som betyr noe i praksis for dem som opplever dette i hverdagen. Det er jo det de to siste innleggene har dreid seg om. Når jeg snakket om funksjonell strandsone, er jeg veldig glad for det svaret som statsråden ga, for det gir jo store muligheter til å ha en praksis som da kommer til å ivareta i stor grad det som er utfordringer i mange deler av landet. Men slik oppfattes det jo ikke overalt. Det er jo dette som er utfordringen. Det er klart at hvis man da skal tufte en forvaltning på dispensasjoner hvor man finleser juss på forhånd, har man betydelige utfordringer og ikke har mulighet til å gi det lokale skjønn, som ofte da dreier seg om politikk, den praktiske politikken, og ikke nødvendigvis juss. Og det er klart: Da slåss man mot evige vindmøller. Hvis man ikke har den felles forståelsen både i forhold til forvaltningen og i forhold til spesielt de som gir innsigelser, tror jeg vi kommer til å ha denne diskusjonen i Stortinget til evig tid. Men jeg vil gjenta: Jeg er glad for det svaret statsråden ga, spesielt på dette med funksjonell strandsone fordi det er et typisk eksempel på forvaltning som er tuftet på sunn fornuft. Jeg håper virkelig at det blir fulgt opp også på de andre områdene som bl.a. representanten Trellevik tok opp. Det er det vi ønsker. Vi ønsker en sunn fornuft, og så er det bare slik at denne strandsonen er himla forskjellig ut ifra hvor vi bor i dette landet.