OverStortinget

For ikke å glemme det, begynner jeg med å ta opp forslaget til Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i innstillingen. Det finnes egentlig tre versjoner av saken vi behandler her i dag, men dessverre behandles de hver for seg. Vi har regjeringens forslag til en såkalt integreringserklæring, vi har forslaget til Høyre her i dag om en borgerkontrakt, og vi har Fremskrittspartiets forslag om en integreringskontrakt, som ligger til behandling i komiteen og vil komme til Stortinget senere. Hva handler egentlig alt dette om? Det er egentlig en veldig enkel sak. Det handler om ett spørsmål: Skal det stilles krav eller skal det bare stilles forventninger? I dag har vi en integreringspolitikk som i stor grad bygger på gode intensjoner. Vi tilbyr kurs, vi tilbyr opplæring, vi tilbyr oppfølging, vi tilbyr bolig, vi tilbyr penger, men hva skjer når det ikke følges opp fra den enkelte? Altfor ofte ingenting. Det handler om noe grunnleggende: gjensidig forpliktelse. Den som kommer til Norge, skal gjøre en innsats for å bli en del av samfunnet, lære seg språket, komme i jobb og respektere norske lover og verdier. Samfunnet skal stille opp med verktøyene den enkelte trenger, men ansvaret for å bli integrert ligger hos den enkelte, ingen andre. Det at vi har store utfordringer med den innvandrings- og integreringspolitikken som har blitt ført i Norge gjennom mange tiår, begynner å bli åpenbart for stadig flere partier. Hva er regjeringens svar? Jo, en integreringserklæring. Ikke en kontrakt, ikke noen forpliktelser, ikke noen konsekvenser, men en erklæring. Det høres mer ut som en brosjyre enn politikk. Høyre tar heldigvis et skritt i riktig retning, men heller ikke dette går langt nok. Hva er det som mangler? Reelle konsekvenser. Hvis det ikke får konsekvenser å bryte forpliktelsene, er det heller ingen forpliktelse, da er det bare ord. Det at man skal vurdere at det kan få konsekvenser, er ikke det samme som at det blir konsekvenser. Fremskrittspartiet har vært tydelig lenge: Integrering krever mer enn gode intensjoner. Det krever tydelige krav, tydelige forventninger og tydelige konsekvenser. Hvis man ikke lar seg integrere, må det få konsekvenser – for ytelser, for opphold, rett og slett for om man skal ha lov til å få være i Norge. Integrering skjer ikke av seg selv, det skjer når det stilles krav, og når det får konsekvenser å la være. Derfor mener Fremskrittspartiet at både regjeringens og Høyres forslag er for svake, og vi ser frem til behandlingen av Fremskrittspartiets forslag om en forpliktende integreringskontrakt.