OverStortinget

Prosessen med søknad om fylkesbytte for Gran kommune og proposisjonen Stortinget nå behandler om endret fylkestilhørighet for Gran kommune, er beheftet med flere feil og svakheter. Summen av prosessuelle svakheter, faktafeil og mangelfulle opplysninger i denne proposisjonen medfører at det ikke er forsvarlig å treffe en avgjørelse på bakgrunn av dette beslutningsgrunnlaget. For det første er det blitt påvist at innbyggerhøringen som ble gjennomført i Gran kommune i 2022, ble utformet av daværende politisk ledelse i Gran, som hadde et klart ønske om at denne kommunen skulle bytte fylke, videre at det ikke kan sies med sikkerhet at det regjeringen i proposisjonen omtaler som innbyggere i Gran, faktisk var innbyggere i Gran kommune. Både Gran kommune og Sentio, som utførte undersøkelsen, er klare på at tallene ikke er representative for innbyggerne i Gran sitt syn på spørsmålet om fylkestilhørighet. På skriftlig spørsmål har kommunal- og distriktsministeren gitt det oppsiktsvekkende svaret at dette ikke var problematisk, da representativitet ikke var en faktor for denne innbyggerundersøkelsen – hva nå enn statsråden måtte mene med det. Statsråden har altså unnveket å svare direkte på om man kan garantere at respondentene faktisk var innbyggere i Gran. Det er vanskelig å se at kommunal- og distriktsministerens kommunikasjon til Stortinget i denne proposisjonen og ikke minst på konkrete skriftlige og muntlige spørsmål fra Stortinget er i henhold til statsrådens opplysningsplikt i Grunnloven § 82, men det er en tematikk Stortinget får forfølge på dertil egnet måte. Det vi i hvert fall kan slå fast, er at det eneste anvendelige tallgrunnlaget for måling av folkeviljen i Gran viste et signifikant og absolutt flertall for å bli i Innlandet. Den folkelige motstanden mot dette fylkesbyttet som vi har sett i Gran kommune, er illustrerende for hvorfor dette blitt håndtert på denne måten. Det har vært et grep for å forsøke å maskere den folkelige motstanden i det som ville bli Stortingets beslutningsgrunnlag i saken. Regjeringen har altså i proposisjonen gitt misvisende opplysninger om Gran kommunes interkommunale samarbeid med kommuner som ligger nord for Gran kommune. Sagt på en annen måte: deres tilknytning til kommuner beliggende i Innlandet fylkeskommune. Dette er igjen blitt supplert med misvisende opplysninger om at Gran kommune er den eneste kommunen i Innlandet som er orientert sørover med stor utpendling til Oslo-området. Med disse grepene har regjeringen søkt å skape et bilde av Gran kommune som en ensom enklave på sørspissen av Innlandet som ikke har noen orientering mot kommunene nord for seg, og som nå står mutters alene etter at de to andre hadelandskommunene bestemte seg for å søke lykken i Akershus. Det er direkte feil. En annen vesentlig svakhet ved dette beslutningsgrunnlaget i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, er den manglende utredningen av hvilke konsekvenser dette kan få for Raufoss-industrien og dermed for Nammos virksomhet på Raufoss. Dette illustreres ved at industriklyngen på Raufoss har gitt et høringsinnspill i saken som påpeker nettopp dette. Vi vet ikke hva som vil skje med eierskapet og dermed samarbeidet med Hapro, der Innlandet fylkeskommune i dag er en stor eier. De vet heller ikke hva som vil skje med det godt etablerte samarbeidet de har med Hadeland videregående skole, som er av stor betydning for rekruttering til arbeidsplasser som er viktige for både vår egen og våre alliertes sikkerhet. Dette er overhodet ikke omtalt eller kartlagt i det beslutningsgrunnlaget regjeringen har framlagt for Stortinget. Dette har vært en så hastverkspreget og lite sannhetssøkende prosess – med et klart definert mål for øye allerede fra oppstart – at det ikke utgjør et forsvarlig beslutningsgrunnlag for en så viktig beslutning som å flytte denne kommunen fra Innlandet til Akershus. Slik Fremskrittspartiet ser det, er det åpenbart at utredningsinstruksen ikke har vært fulgt i denne saken, da med en særlig henvisning til instruksens § 2-2. Videre vil vi påpeke at regjeringen benytter seg av tallgrunnlag som det er umulig å si om er i tråd med inndelingsloven § 10 første ledd. Vi vet rett og slett ikke om den personkretsen loven angir, altså innbyggerne i kommunen, er de som faktisk har blitt hørt i dette ekstrautvalget – sannsynligvis ikke. Dette er veldig langt unna et forsvarlig beslutningsgrunnlag i en så prinsipielt viktig sak som endring av fylkesgrensene og ikke minst landets valgkretser. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet derfor ikke stemme for noen av de forslagene regjeringen fremmer i denne proposisjonen, men vi vil stemme for det løse forslaget fra Senterpartiet.