OverStortinget

Dette er ett av en rekke representantforslag om reduksjoner eller endringer i finansiering av bompengeprosjekter. Jeg er klar over at disse forslagene kan være en protest i seg selv mot dagens system knyttet til finansiering av veibygging her i landet, et system som alle regjeringer, etter at den måten å gjøre det på ble etablert, har fulgt. Det kan selvfølgelig også være grunn til å se på enkelte prosjekter når f.eks. forutsetningene har endret seg. Det som er utfordrende, er når man her i salen utfordrer finansiering av enkeltprosjekter og foreslår endring av finansiering uten at de som har garantert økonomisk for prosjektet, er involvert – og at dette behandles som representantforslag, der det ikke er krav til utredning av konsekvenser. Det har vært, og er, fast praksis at alle bompengesaker starter med lokalpolitiske initiativ og vedtak. Så kan man si i denne saken: I innstillingen er det jo en oppfordring til dialog med lokale myndigheter. Det er riktig, men forslaget til vedtak legger en premiss fra Stortinget, nemlig at forhandlingene skal sikre reduksjon av passeringstak til 20 passeringer i måneden. En slik endring betinger en ny stortingsbehandling etter at Møre og Romsdal fylkeskommune selv har gjort sine vurderinger og behandlet det politisk. Poenget her er ikke å være for eller imot behovet for endringer, men om vi her på Stortinget skal innføre et system der de som eier prosjektet, tar den økonomiske risikoen og er garantist, skal forholde seg til at dette skal de gjøre uten at de var involvert i forkant. Stortinget har fastsatt takstnivå, og departementet kan ikke overprøve Stortingets vedtak på dette punktet gjennom forhandlinger, men som tidligere referert står fylkeskommunen fritt til å gjennomføre endringer dersom endringene er 100 pst. finansiert av fylkeskommunen. Ingen er tjent med å vedta endringer eller skape forventninger som ikke kan innfris. Det skaper uforutsigbarhet og risiko for at prosjektet ikke kan finansieres, og at det stopper opp.